Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Coronaviruset:

Solidaritetsdugnad - for et ord

Om 10 år skal vi se tilbake og kunne si: «Hei. Vi gjorde det.», skriver Hege Nilsen Ahlquist.

Meninger

Hei.

Dette er meg.

42 år og akkurat nå den yngste pasienten på slagavdelinga på Lovisenberg Diakonale Sykehus.

Del én av denne historien:
Drama på jobb da synet på venstre øye forsvant og verden et øyeblikk ble borte. Årvåkne kolleger ringer 113 og så:
Sykebil, blålys, legevakt Ullevål - og rett i behandling.

En skadet blodåre i nakken har ført til et hjerneslag ved høyre tinning. Snarrådigheten til kolleger har gjort at jeg nå, to dager etter, kan sitte i senga, skrive dette, vifte med tærne, smile, prate, løfte og hisse meg opp over en regjering på defensiven.

Synet er ikke helt på plass og mange tester gjenstår. Men tatt i betraktning hvordan dette kunne endt, er motet ganske godt.

Men del to av denne historien er viktigst:
Helsevesenet forbereder seg nå på krise. Vi på utsida hamstrer makaroni og doruller. De fleste forholder seg til myndighetenes råd, og vi håper på det beste.

Å håpe på det beste gjør også alle her på innsida. Med da handler det ikke om å ha nok knekkebrød og suppeposer - her bekymrer de seg for OSS. For hvordan alle som trenger behandling framover skal få det. Og for hvordan de, som hjelpepleiere, sykepleiere, leger og alle andre som får et sykehus til å gå rundt, skal holde seg friske for å kunne passe på oss.

De jeg har snakket med har - UTEN unntak - vært bekymret for nettopp det. For oss.

For her er hele poenget: Vi andre må holde oss i ro, så alle som trenger å hjelpe samfunnet gjennom denne krisa får være friske, får gå på jobb og får gjøre det de ønsker mest: Å holde resten av oss i live.

Om 10 år skal vi se tilbake og kunne si: «Hei. Vi gjorde det. Vi klarte faktisk det vi var nødt til å gjøre. Vi klarte å ta hensyn. Begrense smitte. Sette fellesskapet foran. Og gjennom det hegne om dem som var svakest i møte med pandemien.»

SOLIDARITETSDUGNAD.

Det tror jeg er det vakreste ordet som finnes. Og det er det vi skal bli med på nå. Alle sammen.

Hold dere friske.

Hele Norges coronakart