OFFENSIV: Hanna Pausberg Concept går offensivt til verks på sitt andre album, «Song for Josia». Nå venter lanseringskonserter i Norge, Tyskland og Estland. FOTO: TERJE MOSNES
OFFENSIV: Hanna Pausberg Concept går offensivt til verks på sitt andre album, «Song for Josia». Nå venter lanseringskonserter i Norge, Tyskland og Estland. FOTO: TERJE MOSNESVis mer

Solide annenrunder

Hanna Paulsberg Concept og Espen Berg leverer overbevisende oppfølgere til gode 2012-debutalbum.

ALBUM: «Det er all grunn til å ønske denne kvartetten velkommen inn i den norske jazzvarmen. Her har vi mer i vente,» skrev kollega Fredrik Wandrup her i avisa da han anmeldte Hanna Paulsberg Concepts debutalbum «Waltz for Lilli» høsten 2012.

HANNA PAULSBERG CONCEPT: Eksellent i ekkoet av Coltrane-ekspresjonismen.
HANNA PAULSBERG CONCEPT: Eksellent i ekkoet av Coltrane-ekspresjonismen. Vis mer

Nå er «mer» her i form av albumet «Song for Josia», og bærer fra første takt bud om at Hanna Paulsberg (tenorsaksofon), Oscar Grönberg (piano), Trygve Waldemar Fiske (kontrabass) og Hans Hulbækmo (trommer) har vokst seg enda sterkere, både som individuelle musikere og som band.

STADIG swingende støtt forankret i et post-bop/ekspresjonistisk 60-tallsidiom spiller de sju gode Paulsberg-originaler som gjaldt det både livet og hyra på en høl-i-veggen-jazzklubb. Og de gjør det så stilsikkert, offensivt og med så godt sammenskrudd bandautoritet at et gammelt coltranehjerte slår dobbeltslag av pur glede.

ESPEN BERG: Solopiano i toppsjiktet.
ESPEN BERG: Solopiano i toppsjiktet. Vis mer

At alle fire er travle i mange andre musikalske sammenhenger, vil forhåpentligvis ikke hindre kvartetten fra å vokse videre, hvilken vei komponist og konseptmaker Paulsberg enn måtte ha sett seg ut for den.

PIANISTEN Espen Berg (30) følger opp sin 2012-debut «Noctilucent» med «Acres of Blue», nok et soloalbum med komponert og improvisert musikk. Sammen med ni av sine egne melodier innlemmer Berg sømløst Stings «Hounds of Winter» og Miles Davis' «Nardis» i et personlig uttrykk som kompositorisk klinger mer definert, dynamisk og autoritativt enn på forrige album.

Artikkelen fortsetter under annonsen

PAT METHENY UNITY GROUP: Ujevnt album fra utvidet band.
PAT METHENY UNITY GROUP: Ujevnt album fra utvidet band. Vis mer

Når så anslag, klangbehandling og smidighet stadig er av toppkvalitet, blir albumet en desto mer frydefull lytteopplevelse.

Om «Noctilucent» var forventningsskapende, er «Acres of Blue» innfrielsen, og likeledes bekreftelsen av Espen Bergs toppsjikttilhørighet i sin pianistgenerasjon, avdelingen for moderne jazz- og klassiskinformert musikk.

TIERNEY SUTTON: Dypdykk i Joni Mitchell-land
TIERNEY SUTTON: Dypdykk i Joni Mitchell-land Vis mer

MED «Kin (<——>)» presenterer supergitarist Pat Metheny (59) både Unity Group - Unity Bands Chris Potter (saksofoner), Ben Williams (bass) og Antonio Sanchez (trommer) supplert med den italienske, USA-bosatte multiinstrumentalisten Giulio Carmassi - og nye komposisjoner som sikkert blir å høre når kvintetten svinger innom Stavanger, Bergen, Molde, Trondheim og Oslo i mai.

«Kin (<——>)» starter da også lovende, med fengende melodier, intrikat rytmikk og en stor, gjennomarbeidet klangvev. Mer enn 2012s «Unity Band» høres «Kin (<——>)» ut som Pat Metheny Group med horn (Potter), ispedd dæsjer Pat Metheny Trio og Orchestrion, men mot slutten av det lange albumet dukker det opp noen høyst ordinære og faktisk kjedelige (til Metheny å være) låter.

KOMMER:  Pat Metheny Unity Group kommer til Norge i mai. F.v. Chris Potter, Antonio Sanchez, Metheny, Giulio Carmassi og Ben Williams. FOTO: JIMMY KATZ/NONESUCH
KOMMER: Pat Metheny Unity Group kommer til Norge i mai. F.v. Chris Potter, Antonio Sanchez, Metheny, Giulio Carmassi og Ben Williams. FOTO: JIMMY KATZ/NONESUCH Vis mer

Selvfølgelig spilles det uten plett og lyte, og tidvis imponerende, men «Kin (<——>)» forblir likevel mer av en håndverksmessig styrkedemonstrasjon enn en udelt vellykket kunstnerisk forening av ulike Pat Metheny-uttrykk i ett og samme band på ett og samme album.

JONI MITCHELLS sangbok har i årevis vært ei honningkrukke for jazzartister. En som med hell har latt seg friste er Tierney Sutton (50), en av samtidas mest komplette amerikanske jazzsangere, og på «After Blue» tar hun tak i kjente sanger som den store Joni enten har komponert eller gjort til sine.

Med fremragende folk som Hubert Laws, Larry Goldings, Peter Erskine og Turtle Island Quartet rundt seg, formidler hun Mitchells finurlige melodier med vokalteknisk mesterskap og troverdig tekstlevering, men har litt større problemer med å overbevise om at standardlåta «April In Paris» og Mitchells «Free Man in Paris» er naturlige medleykamerater.

På samme måte kan hennes i seg selv prima versjoner av ikke-Mitchell-standardene virke noe malplasserte i den Mitchell-dominerte helheten, men skitt au — skal du først høre Joni Mitchells sanger framført av noen annen enn Joni Mitchell selv, duger Tierney Sutton som et førstevalg.