DAGER I RASERI: Krisa i Venezuela trekker i langdrag, mens det går fra vondt til verre for folk flest. En motstander av president Nicolás Maduro har satt et løfte på sitt maskerte ansikt: «Frihet. Vi kommer tilbake.» Og nå har noen uniformskledte i et helikopter kastet seg inn i det politiske virvaret. Foto: REUTERS / NTB Scanpix / Ivan Alvarado
DAGER I RASERI: Krisa i Venezuela trekker i langdrag, mens det går fra vondt til verre for folk flest. En motstander av president Nicolás Maduro har satt et løfte på sitt maskerte ansikt: «Frihet. Vi kommer tilbake.» Og nå har noen uniformskledte i et helikopter kastet seg inn i det politiske virvaret. Foto: REUTERS / NTB Scanpix / Ivan AlvaradoVis mer

Venezuela i krise

Solnedgang - i sakte film - for Maduro

Dagliglivet i Venezuela er som en påkostet film om fattigdom, nød, politisk vanstyre og opprør. Et helikopter som forsvinner i solnedgangen, har løftet det filmatiske spenningsnivået til nye høyder.

Kommentar

Det er ikke lett å sammenfatte det omfattende rotet i statsstyret og samfunnet i Venezuela nå om dagen. President Nicolás Maduro klamrer seg til makta, men det han driver med kan ikke akkurat kalles å styre landet. Mot en bakgrunn av full økonomisk krise, galopperende prisstigning, mangel på mat og medisiner, plyndring og stadige kutt i tilførselen av elektrisk strøm har det fra begynnelsen av april vært opptøyer og sammenstøt i gatene mellom motstandere av Maduro og sikkerhetsstyrkene, tidvis med innblanding fra tilhengere av Maduro. Samtidig ligger ulike statsinstitusjoner i strid med hverandre.

Tirsdag kveld fløy et angivelig stjålet politi-helikopter lavt over Høyesterett og Innenriksdepartementet i hovedstaden Caracas, fyrte av noen skudd og slapp fire granater. Deretter forsvant det i solnedgangen. Samtidig gjorde dommerne i Høyesterett seg ferdig med to omstridte kjennelser. I den ene fratas rikssadvokat Luisa Ortega Díaz sine fullmakter og sitt ansvar. Hun er en ivrig tilhenger av tidligere og avdøde president Hugo Chávez, men hun har refset politiet for overdreven bruk av vold mot demonstranter og krevd politiske fanger løslatt. Riksadvokatens oppgaver skal nå ivaretas av Folkets Ombudsmann, Tarek William Saab, som er lojal til Maduro. Han er nå de facto riksadvokat. Riksadvokat Ortega har fått forbud mot å reise ut av landet. I den andre kjennelsen oppheves den nylige utnevnelsen av riksadvokatens stedfortreder, som heretter skal utnevnes av Høyesterett, hvor flertallet støtter Maduro.

Fra helikopteret vaiet et flagg påskrevet «Frihet 350». Det viser til paragraf 350 i Grunnloven, som ble skrevet under president Chávez. Den gir folket rett til å gjøre opprør mot et regime som ikke etterlever demokratiets spilleregler og menneskerettighetene.

Bare minutter etter angrepet lå det ute i sosiale media video-opptak og bilder av flygeren, en offiser i politiet ved navn Oscar Pérez. Omgitt av fire personer i militære klær og med ansiktsmasker som bar våpen, sto Pérez fram og hevdet å være med i ei gruppe militære, politifolk og funksjonærer som vil frigjøre landet fra Maduro og hans «kriminelle» regjering.

Helikopteret ble seinere funnet forlatt i et avsidesliggende område ved den karibiske kysten.

President Maduro var ikke sein om å kalle dette for et «terrorist-angrep». Tja, det kunne minne om det mislykkede forsøket på statskupp i 1992 fra fallskjermjegeren Hugo Chávez, den seinere presidenten. Men hva var dette egentlig? spurte mange. Noen mente det var iscenesatt av Maduro for å få oppmerksomhet bort fra tre måneder med protester og fra dagliglivets elendighet. Hvorfor fikk et helikopter lov til å fly rundt regjeringsbygninger i en by hvor til og med droner er forbudt? spurte noen. Andre trodde det var et forsøk på kupp. Men ingen kan vel i fullt alvor håpe på å gjennomføre et statskupp med noen få soldater med skytevåpen og noen granater i et helikopter. Snarere måtte det da være en nokså dumdristig advarsel til Maduro. Vel, «noen» vet svaret.

Gitt omstendighetene kan det være nesten hva som helst. Dagliglivet i Venezuela er som en påkostet film om fattigdom, nød, politisk vanstyre og opprør. Et helikopter som flyr lavt over byens tak og skyter før det forsvinner i solnedgangen løfter det politiske spenningsnivået til nye filmatiske høyder.

Presidenten i Nasjonalforsamlinga, hvor opposisjonen har flertallet, Julio Borges, syntes det liknet en film. «La meg oppsummere: Regjeringa er i forfall og råtner, mens nasjonen kjemper for anstendighet», uttalte han.

Mens oppstyret pågikk holdt væpnet milits som støtter Maduro, ei gruppe parlamentarikere fra opposisjonen innestengt i Nasjonalforsamlinga.

Riksadvokat Luisa Ortega Díaz er en av flere overraskende motstandere av Maduro fra chavistenes egne rekker. Maduro har innkalt til valg på grunnlovsgivende forsamling i august. Dermed forsøker han å omgå Nasjonalforsamlinga hvor opposisjonen, samlet i Bordet for Demokratisk Enhet (MUD), har klart flertall etter seieren i valget i desember 2015. Maduro jager til og med de folkevalgte ut av sin bygning for å huse de som skal skrive ny grunnlov.

Den grunnlovsgivende forsamlinga skal bestå av 540 medlemmer, hvor 176 medlemmer skal utpekes av «sosiale grupper», som fagforeninger, pensjonister, studenter og andre, mens 364 medlemmer skal velges av folket. Der håper Maduro å få et flertall ved hjelp av den tvilsomme valgordninga.

Men dette har splittet chavistene. Grunnloven av 1999 er den viktigste arven fra avdøde Chávez. De har hyllet den som «verdens beste grunnlov» i 18 år. Hva er galt med den? spør de. Opposisjonen kjemper nå ganske bakvendt for å beholde den grunnloven som de alltid har avvist, i frykt for å få noe enda verre.

Men egentlig står kampen om å være eller å ikke være for president Nicolás Maduro, arvtakeren etter Chávez, som slett ikke har klart å fylle forgjengerens sko. Det nokså burleske «demokratiske eneveldet» til Chávez hvilte på en skyhøy oljepris og presidentens personlige karisma. Han vant alle valg og folkeavstemninger så lenge han styrte. Men han etterlot seg ingen sterke institusjoner som kunne videreføre hans «bolivarianske revolusjon».

Nicolás Maduro har ingen skyhøy oljepris, ingen personlig karisma, og han har vist seg som en stadig mer autoritær politisk klossmajor etter hvert som samfunnet nærmer seg sammenbruddet. Ingen kjenner slutten på denne tragedien, men kanskje vil Nicolás Maduro trenge et helikopter til slutt som kan fly ham vekk i solnedgangen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook