Solnedgang i Nord-Korea

Nord-Korea vil mangle i underkant av to millioner tonn korn for å dekke matvarebehovet for 1998, viser en beregning Verdens matvareprogram (WFP) har foretatt. I 1997 manglet nordkoreanske myndigheter en million tonn korn for å mette landets befolkning. Barnedødeligheten stiger og økonomien er på randen til sammenbrudd. Hvordan kan «den kjære leder» Kim Jung Il og hans regime beholde makten under slike forhold?

Fire år etter at «den store leder» Kim Il Sung er lagt i graven, bygges det fortsatt monumenter med budskapet «lenge leve Kim Il Sung». Fortsatt omtales han som «den store sol», «nasjonens hode og hjerte», «den høyt elskede» og så videre. Om myndighetene vil lykkes i å gjøre sønnen Kim Jung Il til «den kjære leder» annet enn i navnet, gjenstår å se.

Det finnes ingen tegn til opposisjon i Nord-Korea. Omfattende overvåkning skremmer de som ikke har latt seg hjernevaske til taushet. Hjernevaskingen tar til når barna sendes i offentlige barnehager tre måneder gamle. I barnehagen synger de om Kim Il Sung, leser fortellinger fra hans barndom, tegner tegninger fra hans liv og så videre. På skolen er mer enn åtte prosent av barneskolepensumet tilegnet Den Store Leder og «kommunistisk moral», ifølge det amerikanske forsvarsdepartementet. Etter skoletid skal elevenes karakter utformes. Det foregår i såkalte barne- og ungdomspalasser. Målet for den voksne del av befolkningen er å bruke åtte timer på arbeid, åtte timer på studier og åtte timer på søvn. Ved at mesteparten av tiden fylles med obligatoriske aktiviteter «beskyttes» folket fra innflytelse utenfor myndighetenes kontroll.

Den fullstendige isolasjonen fra omverdenen har gjort nordkoreanerne ikke bare til det tause - men også til det uvitende folket. Nordkoreanerne lærer at de bor i verdens beste land, og at «alle verdens øyne» er vendt mot Kim Il Sung. Hans juche-filosofi «stråler ut til hele verden fra verdens sentrum - Pyongyang». Nordkoreanerne lo godt og lenge da de hørte at amerikanerne hadde landet på månen. De trodde det var en vits, og tror det muligens fortsatt.

Ved videreutdanning, fengsling, tvangsarbeid og dødsstraff skal den sosialistiske patriotismens ånd bevares og klassefiender bekjempes. Politiske fanger sendes til egne straffeleirer i avsidesliggende områder. I 1991 fantes det tolv av denne typen leirer, med mellom 100000 og 150000 fanger tilsammen, ifølge det amerikanske forsvarsdepartementet. Både tiltalte og deres familier blir sendt hit, uten noen muligheter til kommunikasjon med omverdenen. Hvorvidt disse fangene noen gang får komme tilbake til samfunnet, er uklart.

Det finnes egne anstalter for folk som har forsøkt å bryte reiserestriksjonene. Folk med religiøse overbevisninger eller mindre alvorlige politiske eller ideologiske «avvik» risikerer å bli sendt på spesielle sanatorier for mentale forstyrrelser. Nordkoreanske myndigheter benekter at slike finnes, men innrømmer eksistensen av «utdanningssentre» for folk som «begår kriminalitet ved en misforståelse».

Vi kan bare tenke oss hvordan situasjonen er i fengsler og straffeleirer i disse dager, når folk flest lever på et minimum.

For at vi med våre vestlige, sosialdemokratiske briller skal kunne begripe noe av den vanvittige persondyrkelsen i Nord-Korea, kan et tilbakeblikk på Koreas ideologiske fortid virke avklarende. Helt siden 1500-tallet har Koreas verdensanskuelse vært preget av konfusianisme. Den kinesiske filosofen Konfusius mente individet kunne oppnå selvutvikling og en slags åndelig enhet med himmelen gjennom en «harmonisk integrering» i samfunnet. Hans doktrine var sterkt hierarkisk og basert på selvkontroll for individet: En sønn skal underordne seg sin far, en hustru skal underordne seg sin mann, den unge skal underordne seg den gamle og så videre. Konfusianismen formet også politikken. Massene hadde ingen innflytelse utover det å skulle underordne seg sin leder, som en sønn underordner seg sin far. Lederen skulle på sin side lede sitt folk, verne om det og elske det som en far elsker sitt barn. Kina ble ansett som den beskyttende storebror, som Korea måtte underordne seg. Konfusianismen som formell ideologi ble forkastet av Kim Il Sung, blant annet fordi den hadde resultert i klasseutbytting og underkastelse under Kina. Konfusianismens hierarkiske og autoritære struktur har likevel blitt videreført i den sosialistiske selvbergingsideologien til Kim Il Sung, og trolig banet vei for persondyrkingen av ham.

Nord-Koreas økonomi er på randen til fullstendig kollaps, helt uavhengig av den finansielle krisen som har rammet Sør-Korea. Sentralstyrt planøkonomi kombinert med Kim Il Sungs juche-filosofi må ta mye av skylden. Juche betyr i korthet selvberging, noe som er bortimot utopia i et land som består av 80 prosent fjell. En fullstendig isolert økonomi har resultert i kronisk ineffektivitet, dårlig kvalitet og begrenset utvalg.

Fram til 1960 klarte Nord-Korea, takket være investeringer fra Kina og Sovjetunionen, å holde følge med Sør-Korea økonomisk. Men fra 60-tallet har det gått jevnt nedover med økonomien i nord. Etter Sovjetunionens fall har det gått riktig ille. Siden 1991 har økonomien sunket med rundt fem prosent hvert år. I 1997 har produksjonskurvene sunket med blylodd.

Av mangel på olje og gass har Nord-Korea satset på kull for å dekke energibehovet. I dag står store deler av industrien på grunn av energimangel. Mange kullkraftverk har stoppet helt eller delvis, på grunn av strømmangel og mangel på vedlikehold. Noen kullgruver ble fylt med vann under flommene i 1995 og 1996, og står fortsatt under vann på grunn av mangel på drivstoff til maskiner som kan pumpe vannet ut.

Energimangelen har ført til stans i gjødsels- og ugressmiddelproduksjonen. Det igjen fører til mindre avlinger. Kornåkrene må plantes for hånd, og lukes tre ganger i sesongen - også for hånd.

Energimangelen er en av Nord-Koreas største utfordringer. I rammeavtalen med USA fra 1994 forplikter Nord-Korea seg til å stanse utviklingen av kjernekraft, mot at USA skulle levere ferdigproduserte lettvannsreaktorer. Etter mye om og men ser dette nå ut til å gå i orden. Nord-Korea skal etter planen ha atomenergiproduksjon i 1999.

Titusenkronersspørsmålet er hva som vil skje i Nord-Korea i tiden fremover. På overflaten ser det ut til at Pyongyang har evnen til å bevare lov og orden. Men det blir stadig vanskeligere for myndighetene å hindre folk i å få informasjon om omverdenen - spesielt om Sør-Koreas økonomiske utvikling og kommunismens fall. Et mulig framtidsscenario er krig mellom nord og sør. Nord-Koreas hær, med sine en million soldater, er en av verdens største. Offisielt er det fremdeles krig mellom nord og sør, fordi det aldri har blitt undertegnet en fredsavtale etter Koreakrigen. Offisielt er de derfor fremdeles i krig med hverandre. Selv om partene nå har satt seg til forhandlingsbordet, kan det ta år før en endelig fredsavtale foreligger. En «vellykket» militær offensiv overfor Sør-Korea kan muligens skaffe Kim Jung Il den nasjonale anerkjennelsen han så sårt trenger. En annen sannsynlig utvikling er et stille sammenbrudd. Dersom mat- og energimangelen vedvarer, vil skadene bli svært vanskelige å opprette. Befolkningen, spesielt barna, risikerer å få varige men av langvarig underernæring og mangel på medisinsk behandling. En sakte reformprosess er muligens det de fleste nordkoreanerne håper på. Allerede i dag kan vi se en viss oppmykning i at myndighetene blant annet ser igjennom fingrene med en begrenset handel over grensen til Kina. Kanskje kan den kinesiske løsningen vise seg å være spiselig for regimet: en kombiløsning med kommunistisk styre og markedsøkonomi.

Uansett vil veien fremover være tornefull. Nord-Korea vil være avhengig av massiv bistand utenfra i årene som kommer, for å unngå store tap av menneskeliv. Kanskje er vi med på å forlenge det totalitære regimets levetid ved å sende mat til befolkningen, men har vi noe etisk forsvarlig alternativ? Gjennom internasjonal tilstedeværelse i Pyongyang og via matvarehjelp, kan vi kanskje holde motet oppe hos nordkoreanerne, slik at de en dag tør å ta til motmæle og komme fri.

KIM JUNG IL: Nord-Koreas udiskutable dikator de tree siste årene.