Solo-Magne tar full kontroll

Magne Furuholmen beskriver a-ha som et «flertallsdiktatur». Nå nyter han å bestemme alt selv i forbindelse med solodebuten.

JAR (Dagbladet): -  Jeg har bestilt en slik regissørstol, men den er ikke kommet ennå, sier Magne Furuholmen med et forsiktig smil, før han setter seg ned på en helt ordinær stol i Studio C hos Norsk Film.

Det er ikke godt å si om han fleiper eller ikke, men faktum er i hvert fall at den allsidige 41-åringen, med et tjuetall musikkvideoer som a-ha-medlem bak seg, flere kunstutstillinger og til og med pappvin-kartongdesign, for første gang også kan titulere seg som videoregissør.

Det skjer i forbindelse med «Past Perfect Future Tense», tittelsporet fra den kommende solodebuten.

Nysgjerrig

-  Det er naturlige forbindelseslinjer mellom å lage musikkvideo og jobbe med malerkunst, sier Magne Furuholmen i en pause i videoinnspillingen.

-  Dette kan vel handle om to ting: Enten at jeg har behov for å kontrollere alt sammen selv, eller at jeg bare er nysgjerrig og vil gjøre nye ting. Det siste er kanskje mest sjarmerende, mener Magne Furuholmen, som også står for co-produksjon og cover på solodebuten.

Plata utgis på hans eget selskap Passionfruit, men distribueres av a-has nye arbeidsgiver Universal Music.

-  Dette er et veldig personlig prosjekt. Det frigjør energi å kaste seg ut i nye ting, mener han.

Kontrast til a-ha

Og selv om Magne Furuholmen som kunstner både har gjort ting på egen hånd og i samarbeid med andre, er det 20 års kreativ kamp og samarbeid med Morten Harket og Paul Waaktaar-Savoy i a-ha som er den store kontrasten til selvkontrollen på solodebuten.

De interne a-ha-feidene er viden kjent, og Waaktaar beskrev innspillingen av den siste a-ha-studioplata «Lifelines» som «tidenes største såpeopera» i Dagbladet.

-  a-ha har enten vært et flertallsdiktatur eller et mindretallsdemokrati. Det ville for eksempel vært for mye å be om å regissere en a-ha-video. Slik blir man holdt igjen av hverandre. Og jeg er like ille som de andre, bare så det er sagt, sier Magne Furuholmen, og legger til:

-  a-ha har godt av soloprosjekter. Det gir næring til det samarbeidet. Men de brytningsmekanismene du har i et band, hindrer deg fra en flow , og jeg vet ikke hvor verdifullt det er lenger.

-  Betyr det at a-ha i framtida kan bli et band hvor du leverer dine låter ferdig, og Paul og Morten leverer sine?

-  Det vil jeg ikke spekulere på, men det er nok liten grunn til å jobbe på den måten.

-  Er det vanskelig å være selvkritisk når du vil gjøre alt selv?

-  Du må tørre å tenke at alt du gjør er genialt. Selvkritikk i etterkant av et prosjekt er bra, men i en kreativ prosess må du bare slippe løs uten å være redd eller tilbakeholden.

Dogmeinspirert

«Past Perfect Future Tense» slippes 20. september. Singelen med samme tittel er en enkel og minimalistisk popballade, og er ikke blant låtene på albumet - hvor Magne har samarbeidet med medlemmer fra det britiske bandet Coldplay.

-  Det er stort sett bare meg og en strykekvartett, forklarer Magne, som har sitt eget sett av Lars von Trier-inspirerte dogmeregler for soloprosjektet.

-  Jeg vil lage alle videoene til denne plata. Målet er å finne ideer som ikke krever skyhøye budsjetter. Denne koster 250 000 kroner, som er et greit, men trangt budsjett. Det er samme holdningen jeg har på plata også. Gjøre det enkelt, sier Furuholmen.

-  Det geniale med von Trier er at han legger begrensninger og bruker dem som kreative virkemidler. Samme sak er å male i én farge eller å gjøre som jeg gjorde da jeg lagde et frimerke for Posten: lag en hel utstilling i frimerkeformat.

-  Har du større filmambisjoner enn musikkvideoproduksjon?

-  Dette er et lite steg i filmretning. Jeg er blitt spurt om å regissere video før, men det er mer skånsomt å prøve og feile på seg selv. Og jeg har ingen ambisjoner om å gå på filmskole.

PERSONLIG PROSJEKT: - Det frigjør energi å kaste seg ut i nye ting, sier Magne Furuholmen.