Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Solo på siste verset

Etter to timer, én trommesolo, fem synth-soloer og tretten gitarsoloer hadde Toto fortsatt en fjerdedel igjen av konserten. Begrensningens kunst er fortsatt et ukjent begrep i slicke rock-kretser.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Med Bobby Kimball tilbake på vokal var det duket for total recall blant nærmere 7000 Toto-fans i Oslo Spektrum i går kveld. Men til tross for at publikum var over seg av gjensynsglede fra første gitarriff, ble ikke konserten det retro-kalaset man kunne forventet. Den perfeksjonerte flinkisrocken ble skjemmet av rævva lyd med skurr på vokalen, smertefull diskant og ikke minst Bobby Kimball selv. Allerede i åpningslåta, «Caught In The Balance» fra albumet «Mindfields» som ble sluppet denne uka, kom han sørgelig til kort på de øverste tonene.

Og selv om Bobby fikk ristet de største hybelkaninene av stemmebåndene utover kvelden, var det ikke mange pensjonspoeng å hente for mannen som var med på å starte gruppa i 1978.

Best i studio-klassen

Dagens Toto framstår med sin slicke heavy-funk som en mellomting av Genesis og Al Jarreau med et snev av Zappa-kompleks hver gang de skal briefe for alle de andre studiomusikerne som måtte befinne seg i salen. Og det pleier ikke å være få.

Oppskriftsmessig kjørte de gjennom et akustisk sett som kulminerte i en stemningsfull lighter-versjon av baksete-låta «I'll be over you».

De spilte selvsagt hitlåtene «Rosanna» og «Africa», men begge var skjemmet av lydproblemer og ble ikke de høydepunktene man kunne forventet.

Gammeldags gitar-helt

Det er merkelig hvor lenge det går an å runke en gitar uten ereksjon.

Likevel var Steve Lukather midtpunkt for alt som måtte være av energi på den enkle, men storslåtte scenen. Med sin Springsteen-aktige framtoning sang han til og med bedre enn kollega Bobby, som i perioder minnet mest om en løpsk korgutt.

Med bare fire låter fra det nye albumet hadde Toto lagt opp til en gedigen mimrekveld med stoff fra hele karrieren. Men etter 80-tallsklassikeren «Toto IV» har berg-og-dal-banen gått raka vegen nedover for LA-musikerne, og det spørs om ikke årets turné maner fram en endelig samling i bånn.

BRUKBART: Totos opprinnelige vokalist, Bobby Kimball, er tilbake i manesjen.