Solstads samlede

Fra i dag og hver måned fram til juni 2001 kommer to bind av Dag Solstads verk. For 16. juli neste år fyller forfatteren 60 år.

Utgivelsene er Oktober Forlags største satsing siden de ga ut Maos samlede.

- Finnes det noen fellestrekk mellom de 18 bøkene som nå kommer ut på nytt?

- Det gjør det jo. Det er jeg som har skrevet dem. Men det er 35 år siden jeg skrev den første, jeg vet ikke hvor mye jeg forbinder meg med den mer.

- Når leste du den sist?

- I 1965. Da jeg leste korrektur.

- Husker du den første fiksjonen du skrev?

- Å ja. Å ja. Da var jeg atten eller nitten. Jeg tror jeg tidlig var veldig bestemt på å bli forfatter.

- Har du den teksten fortsatt?

- Jeg tror det. Men jeg er ikke så opptatt av at den skal bli utgitt.

- Hva leste du da du var ung?

- Dette blir en vanlig norsk banalitet. Hamsun. Jeg leste alt. Særlig de tidlige.

- «Sult» og «Mysterier»?

- Og «Pan» fikk jeg mye ut av. «Victoria» også, når vi skal være ærlige.

- Hva leste du ellers?

- Kafka. Og Camus. Jeg leser bøker som gir meg et løft.

- Fotballbøkene er ikke tatt med i denne utgaven av Solstad?

- Nei, de er jo skrevet sammen med Jon Michelet. Samarbeidet med Økland er heller ikke med.

- Heller ikke skuespillet «Kamerat Stalin»?

- Nei, den forsvant ut av kolofonen på Oktober en gang. Det er greit.

- Forsvant?

- Ja. Noen oppdaget det da «(ellevte roman, bok atten)» kom ut. At vi hadde talt feil. Stalin var ikke med.

- Så den romanen skulle egentlig hett «ellevte roman, bok nitten»?

- Ja. Men det hadde jo vært en helt umulig tittel.

- Leser du mye ny litteratur?

- Jeg leser Vagant. Og noen av de andre, nye. Men jeg har ikke mye med dem å gjøre.

- Nå har du skrevet deg ut av din samtid?

- Ja. Det kan du si.

- Nittitallsbøkene dine har fellestrekk?

- De har det. Da jeg skrev «T. Singer» var jeg opptatt av at den skulle bli noe helt nytt. Jeg mente den var det. Hver gang vil man sprenge grensene for de romanene som er gått foran. Men nå ser jeg at den gjør nok ikke det.

- Den var ikke på 144 sider?

- Nei. Og det opplevde jeg som en lettelse. Men de tynne bøkene var nok en polemikk mot samtidslitteraturen. Det er så veldig mange lange bøker. Amerikanske. Jeg er antiamerikansk.

- Åttitallsbøkene dine var da lange?

- Ja. Særlig siden jeg ikke jukset med mye dialog. Det var lange avsnitt i mine bøker. Men da jeg frigjorde meg fra leserne, oppdaget jeg at jeg var en kokett person. Ja. Det var et koketteri der. Jeg kan holde ut meg selv som privatperson, men jeg vil nødig treffe meg i romanene mine, ikke med den samme stemmen.

- Kretser ikke hovedpersonene dine rundt problemer du selv er opptatt av?

- Nå har jeg aldri dratt romanpersonene mine inn i gruppeterapi. Det er lite Norsk Sosionomforbund kan bruke bøkene mine til.

- Men disse personene sliter gjerne med noe som er umulig, uten at man helt skjønner hvorfor - det er umulig for en far å snakke med sin sønn, eller en mann med sin kone, men de burde de da egentlig kunne?

- De burde vel kanskje det, men ikke i min roman.

- Man kan bli provosert til å kaste boka i veggen?

- Ja. Jo. Særlig nittitallsromanene mine. Å ja. Mer enn syttitallsromanene. Jeg skjønner det. Den største provokasjonen er kanskje i «Professor Andersens natt», der romanpersonene ser et mord uten å si ifra. For mange ble løsningen at mordet ikke skjedde.

- Den amerikanske lyrikeren Robert Frost var så glad han ikke var revolusjonær da han var ung, for da slapp han å bli så reaksjonær som gammel?

- Jeg er ikke så veldig reaksjonær. Men jeg er ikke radikal eller progressiv i den forstand at jeg er på parti med framtida. Er det noe jeg ikke er, så er det på parti med framtida.

- Hva med fortida?

- Jeg tenker lite på fortida. Både min egen og Norges. Jeg så noen diskutere kulturradikalisme igjen. Det er da samme faen for meg om jeg er kulturradikal.

- Kommer du til å stemme neste år?

- Det er i hvert fall blitt viktigere. Med Hagen på 33 prosent - så er vi bare 67 prosent igjen i dette landet. Da teller jo hver stemme mer.

DAG SOLSTAD er født i 1941. Han har blant annet fått Nordisk Råds pris, Kritikerprisen tre ganger, Gyldendalprisen, Doblougprisen og Brages hederspris.