Solstads ytringsfrihet

YTRINGSFRIHET: Storsalen på Litteraturhuset i Oslo var fullsatt 25. mai 2008. Dag Solstad leste høyt fra sitt nye essay i tidsskriftet Samtiden. Bølgene har gått høyt etterpå. Men Solstad har et livsviktig poeng som ikke må drukne i kritikk. I et intrevju med Dagbladet uttalte Solstad at «Ytringsfrihetens ødeleggende kraft viser seg først og fremst når ytringsfriheten blir dyrket som hellig idé i Norge, og i Vesten for øvrig. … Publiseringen av Muhammed-karikaturene er et grovt eksempel på at ytringsfriheten er blitt en ødeleggende kraft. Ytringsfriheten er blitt et «surrealistisk» ideal som framstilles som viktigere enn alt annet…»

Solstad bombarderer altså medienes ukritiske fundamentalisme når det gjelder ytringsfrihet. De fremstiller ytringsfriheten som viktigere enn alt annet. Spørsmålet blir da: Hva er viktigere enn ytringsfriheten? Er ikke ytringsfrihet selve grunnverdien i demokratiet? Er ytringsfrihet rett og slett en avledet verdi? Siden lovverket har begrenset ytringsfriheten, har lovgiverne rent faktisk ansett den for å være en avledet verdi. Hvilken verdi er den så avledet fra? Sannsynligvis er den avledet av menneskeverdet. Menneskeverdet er den absolutte verdi, ikke ytringsfriheten. Enkeltmennesket har en verdighet. Derfor har det rettigheter. Ytringsfriheten skal være med på å realisere menneskets verd.

Hvis en ytring reduserer menneskeverdet, har den mistet sin legitimitet. Da er den forvandlet til en antiverdi. Det er altså menneskeverdet som aksler ytringsfriheten og demokratiet, ikke omvendt.

Blir vårt demokrati kneblet når ytringsfriheten underordnes menneskeverdet? Blir det forbudt å kritisere brudd på menneskerettighetene, fordi vi ikke skal fornærme noen? Jeg mener nei.

Ingen skal kunne snike seg unna saklig og begrunnet kritikk ved å hevde at følelsene er krenket. Det er grønt lys for saklig kritikk for eksempel av kvinnediskriminering og oppfordring til vold innen islam. Men det er rødt lys for sjikanering av profeten bare for sjikaneringens skyld. Kritisk dialog innen og mellom sivilisasjoner er livsviktig for utviklingen av humanitet. Men forutsetningen er at kritikken skal være saklig, ikke sjikanerende. Grensene for ytringsfrihet når det gjelder ærekrenking, mobbing, blasfemi

(= krenking av menneskers felles identitet) osv er flytende og må derfor avgjøres av domstolene. Dette er ikke lett. Hets og maktspråk brukes ofte mot dem som har som oppgave å sette grenser. Fyordet sensur brukes. Men en eventuell unnfallenhet hos domsmyndighetene kan få alvorlige konsekvenser for forholdet mellom sivilisasjoner.

Ytringsfrihet er en grunnleggende rettighet i vårt demokrati. Kritisk dialog er et middel til å utvikle humanitet. Men det fins en forutsetning for at den skal fungere uten kanalstøy: Kritikken må føres med respekt for motparten. Ytringsfriheten skal ikke brukes til å redusere menneskets individuelle eller kollektive verdighet. Når ytringsfriheten brukes til å forsvare menneskeverdet, er den umistelig for den kritiske dialogen innen og mellom sivilisasjoner.