Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Solveig Slettahjell

Sakte stemningsskaper som vokser seg stor.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

CD: Navnet på bandet til Solveig Slettahjell gir seg nesten sjøl: Slow Motion Quintet. For dette er mer sakte musikk fra artisten som lørdag vant Spellemannpris i jazzklassen, men som også lukter på singer/songwriter-sjangeren. Hennes øvelse har vært å tolke standardlåter i lavt tempo, liksom for å gi rom til ettertanken mellom hver tekstlinje.

På sitt tredje album, «Pixiedust», synger hun riktignok Billie Holidays «Don\'t Explain» og svisken «When You Wish Upon A Star» , og John Hiatts flotte ballade «Have A Little Faith In Me» må kunne kalles en moderne standardlåt. Men - vekten er lagt på de fine originallåtene til Peder Kjellsby, venn og musikerkollega av Slow Motion Quintets Sjur Miljeteig i gruppa Friko. Låter som «Little Wonder» , «Count The Days» og «Starpillow» er høydepunkter på albumet, men aller best er faktisk «Hope Is The Thing Feathers» , Slettahjells melodi til Emily Dickinsons dikt.

Miljeteigs trompet og Morten Qvenilds piano og synth er dessuten viktige stemningsskapere.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!