STÅR PÅ SITT: Yo La Tengo er et evig bevis på popmusikkens allsidighet. «Popular Songs» - deres 12. album - har stor spennvidde. Foto: Matador Records
STÅR PÅ SITT: Yo La Tengo er et evig bevis på popmusikkens allsidighet. «Popular Songs» - deres 12. album - har stor spennvidde. Foto: Matador RecordsVis mer

«Som å bli med i en samtale som har vart i to timer»

Yo La Tengo snakker fortsatt kjærlig om popmusikken.

||| ALBUM: Som i tilfellene Sonic Youth eller The Fall, kan det å hoppe inn i den nå tolv album lange katalogen til Yo La Tengo for nye lyttere fortone seg som å skulle prøve å bli med i en samtale som har vart et par timer allerede - uten helt å vite hva den handler om.

At folk nøler er dermed forståelig, men grunnløst: Yo La Tengos samtale handler fortsatt ganske enkelt om kjærlighet til, og allsidighet innen, popmusikk. Hvis du synes det høres givende, men ikke altfor spennende ut, har du ganske rett.

«Popular Songs» avsluttes riktignok med tre jampregede spor på over 35 minutter til sammen, men de både presenteres og føles mest som en ettertanke til det foregående albumet av vitende Motown-pastisjer («If It's True»), nydelige fuzzpophits («Nothing To Hide»), og kjedelige kontemplerende numre («I'm On My Way»).

Som samtaletemaet selv; noe for alle, alt for ingen.

«Som å bli med i en samtale som har vart i to timer»