LEI AV SYSTEMET: Kinoaktuelle «Bad Neighbours» er gradert «R» i USA, omtrent tilsvarende norsk 18-årsgrense. Seth Rogen (til venstre) mener graderingssystemet i USA gjør mer skade enn det gjør godt.
LEI AV SYSTEMET: Kinoaktuelle «Bad Neighbours» er gradert «R» i USA, omtrent tilsvarende norsk 18-årsgrense. Seth Rogen (til venstre) mener graderingssystemet i USA gjør mer skade enn det gjør godt.Vis mer

- Som å bokse med hendene bundet på ryggen

Aldersgrensesystemet i Hollywood er helt idiotisk, mener Seth Rogen.

(Filtermagasin.no): - Det finnes ikke noe mer frustrerende enn å være på et filmsett og komme med en morsom vits, og så få høre at du ikke får bruke den fordi filmen har en PG-gradering. Det er som å bokse med hendene bundet fast på ryggen.

Det sa Seth Rogen fra scenen på denne helgens produsentkonferanse i Los Angeles, ifølge Hollywood Reporter.

PG — Parental Guidance — betyr at en film har noe innhold som kan være uegnet for småbarn. Med andre ord: Filmen er stort sett godt egnet for småbarn. Omtrent som 7-årsgrensen her til lands.

Ikke nødvendigvis et kjennetegn for Rogens filmer.

- Hvorfor spille med?
Antall billetter solgt i premierehelgen er barometeret Hollywood bruker for å måle suksess, og da presses alle mulige filmer inn i en PG eller PG-13-pakke (altså 13-årsgrense). For å kunne appellere til så mange som mulig.

I en PG-13-film er det for eksempel bare lov å si «faen» én gang. Eller «fuck», da. Og det får ikke være seksuelt ladd.

-Graderingssystemet er så idiotisk. Hvorfor spille det spillet? Hvorfor i det hele tatt føye seg? undrer Rogen, som var på scenen med samarbeidspartnerne James Weaver og Evan Goldberg.

- Ikke morsomt å lage populære filmer
Rogen og Goldberg slo gjennom som filmskapere da de skrev og produserte «Superbad» (2007). Med Weaver har de nylig samarbeidet om filmer som «This Is The End» (2013) og kinoaktuelle «Bad Neighbours».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Alle disse har en R-gradering. Der kinogåere under 17 må ha følge av foreldre. Filmer som fåtallet vil investere i, fordi det er et smalere publikum som kan se filmen i premierhelgen.

- Vi har funnet ut at vi ikke skal lage filmer som tjener en milliard kroner. Det er ikke særlig morsomt, sier Rogen.

De skal ha brukt årevis på å få «Bad Neighbours» laget, og var fristet til å gi opp hele greia.

- I stedet halvverte vi budsjettet (til 100 millioner kroner) og laget den filmen vi hadde lyst til. Vi slapp i alle fall å lage en film vi ville hate, og som tok halvannet år å gjennomføre, sier han.

Spiller mentor
Rogen kom seg inn i filmbransjen ved å jobbe frivillig på kontoret til komedie-guru Judd Apatow. Det var Apatow som sikret grønt lys for ham og Goldberg for å lage «Superbad».

- Det var første gang vi var bak kamera, og vi hadde masse kreativ kontroll. Vi trodde det var sånn bransjen fungerte: De gir oss 20 millioner dollar, som vi kan bruke som vi vil. Vi innså ikke at Judd stod og beskyttet oss, sier Rogen.

Det er den typen beskytter og mentor de selv prøver å spille når de selv har produsentrollen nå. En jobb som også inkluderer å skaffe penger, og som de mener både kan være kjip — og viktig.

Han bruker anledningen til å prøve å jekke ned statusen folk gir regissørjobben. Regissøren er viktig, men måten man snakker om denne rollen er helt ute av proposjon, mener han.

- Mange regissører liker å fremstå som om de ene og alene er drivkraften bak en film. Det er ikke sant, sier Rogen — som selv regisserte «This Is The End» og kommende «The Interview», sammen med Evan Goldberg.

Bortsett fra «The Interview» — en spionkomedie med Rogen og James Franco — jobber de blant annet med en julefilm (eller, «julaften-film») med regissør Jonathan Levine («Warm Bodies», «50/50»), og en tv-serie med produsenten av «Breaking Bad».

«Bad Neighbours» er på kino nå.