Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Regjeringsfengselet:

Som å få av tvangstrøya

Det er i grunnen rart at hun ikke så det selv, Erna. At hun var statsminister i Bakvendtland.

EN MÅNEDS FENGSEL: Erna Solberg (H) ga Sylvi Listhaug et nytt departement og tok inn Terje Søviknes i regjeringen 18. desember. En måned seinere stilte Solberg med nytt mannskap. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
EN MÅNEDS FENGSEL: Erna Solberg (H) ga Sylvi Listhaug et nytt departement og tok inn Terje Søviknes i regjeringen 18. desember. En måned seinere stilte Solberg med nytt mannskap. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Vis mer
Meninger

Hun så sånn ut, som jeg innbiller meg at jeg selv ser ut når twinsa på to år har gått i vranglås, og jeg har slitt meg over bilveien, med den ene skrikende under en arm, den andre hengende, hylende i den andre, og jeg må tygge kjevene hardt sammen, i et forsøk på å late som jeg har kontroll, og når jeg da endelig har kommet over veien, inn i barnehagen, fått lempa dem over på personalet, og kommet meg til #&!%&# ut, da innbiller jeg meg at jeg ser sånn ut, som Erna, vår statsminister så ut, på bildene fra slottsplassen. Som om hun var hundre kilo lettere og endelig kunne puste.

KVITT TVANGSTRØYA?: God stemning når statsminister Solberg tar selfie etter statsrådskiftet i januar. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
KVITT TVANGSTRØYA?: God stemning når statsminister Solberg tar selfie etter statsrådskiftet i januar. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer

Det er som å komme ut av fengsel, sa de. Men for Erna var det nok som å få av tvangstrøya. Den de hadde presset henne inn i, i 2013. Vi må få være med på leken, sa de da. Alle må få bli med. Det er ikke lov å holde noen utenfor.

Det vet alle.

Erna håpet sikkert at det skulle gå med dem som med ulven i Bamse og vennene hans; at de, som ulven, skulle bli snille og føyelige, når de fikk bli med.

Isteden var det ikke dem som føyet seg. Nei, som unger har de trampet igjennom viljen sin, i sak etter sak, i post etter post. Og nå, når de til sist ikke fikk den, når Høyre; KrF og Venstre hadde nådd sin tålegrense (alt for sent til at de fortjener den berømmelsen de har fått, etter min smak, men likevel.) da trampet de ut igjen, og ville ikke være med på leken, likevel.

Og jeg kan ikke annet enn å lytte til tonen jeg har hatt i hodet siste år:

«I bakvendtland, der øst er vest og fem og to er ni
Der er Anundsen justisens sjef og lovlydighet forbi
Og Listhaug ja hun fyrer opp og tar seg nok en blås,
For, mens hun er sjef for helsa vår er det sunt å ta en tår
Ja i bakvendtland, der kan alt gå an,
Der stoppes innvandring på grensa av en polti’mann.»

FORNØYD: Sylvi Listhaug gleder seg til å være opposisjonspolitiker. Reporter: Nicolai Delebekk. Vis mer

Det er i grunnen rart at hun ikke så det selv, Erna. At hun var statsminister i Bakvendtland.

For at Sylvi Listhaug ble folkehelseminister. Det var jo like omvendt som at hun var innvandrings- og integreringsminister, og det skulle bli like slutt på folkehelsa da, som det ble på innvandringen. Da skulle det røykes og etas!

Ja, for ikke å snakke om Anundsen, som var lovens øverste sjef, og brøt den.

Mer bakvendt blir det jo ikke.

Eller Horne, som øverste ansvarshavende for likestilling og barn, men som vil legge ned likestillingsombudet, uttalte at jenter også har ansvar for voldtekt.

Nå skal det sies at Erna har forsøkt. Hun har forsøkt å temme den ene etter den andre av dem, og hun har vært som en god mor, Erna. Hun har holdt ut, stått dem bi, tatt kampene på bakrommet, og spilt på lag, helt til nå.

Dette med gutten, det kunne hun ikke leve med, og da bare gjorde hun det, tok en beslutning over hodet på dem, akkurat som en god mor ville ha gjort det, når ungene har urimelige krav.

Kanskje hun håpet at de ville akseptere det, slik hun har gjort med deres krumspring, men bakvendtministerne var lei av å måtte oppføre seg. I møtet med en tydelig grense, ville de ikke være med i leken mer, og det føltes som å komme ut av et fengsel. Det sa de selv.

Men for Erna var det nok som å få av tvangstrøya.

Så gjenstår å se hvordan det blir i sandkassa framover, når de som ikke ville leke, likevel sitter og pirker i deg med spaden, om det egentlig var noen grunn til å trekke et lettelsens pust.