Foto: Andreas Lekang / Dagbladet
Foto: Andreas Lekang / DagbladetVis mer

Konsertanmeldelse: The Weeknd i Oslo Spektrum

Som å se pornofilm med sladd

The Weeknd har byttet inn sitt hedonistiske særpreg for prinsessa, popstjerne-status og halve bransjeriket.

Mye har skjedd siden forrige gang The Weeknd var på besøk i Oslo. Den gang som relativt fersk superstjerne i ly av en uvanlig imponerende karriereomveltning. Platinahoppet fra fiaskoen «Kiss Land» (2013) til «Beauty Behind the Madness» (2015) plasserte ikke bare kanadieren i det gode og millionselgende selskap, men introduserte ham på mange måter også som artist for andre gang.

Konsert: The Weeknd i Oslo Spektrum

4 1 6
Hvor:

Oslo Spektrum

Tilskuere:

6500

«Preget av et kommersielt hamskifte.»
Se alle anmeldelser

Det mørke, erotiske og destruktive lydbildet fra gjennombrudds-mixtapene «House of Balloons», «Thursday» og «Echoes of Silence» (alle fra 2011) var ikke nødvendigvis borte, men definitivt sterkt preget av et kommersielt hamskifte som ble desto tydeligere på fjorårets «Starboy».

Da Abel Tesfaye viste fram sitt hedonistiske univers foran de 500 heldige som hadde fått inngang på intime Vulkan Arena i 2015, hadde sistnevnte utgivelse derimot ikke rukket å sette sine markante spor.

Kveldens konsert i Oslo Spektrum var en annen historie.

For å være helt ærlig, er det på mange måter rart å oppleve den en gang så alternative, mystiske og nærmest anonyme R&B-nykommeren som midtpunkt i hovedstadens største konserthall.

Nå en popstjerne i ordets rette betydning, med listetoppende hits, julebord-klart Daft Punk-samarbeid og Max Martin på lønningslista.

Live-published photos and videos via Shootitlive

Kveldens første del er likevel tungt dynket i Weeknds originale lydbilde. Låter perfekt anlagt for soverommet, strippeklubben eller swingerfest med streng, nedre skjønnhetsgrense - men ikke alltid like optimalt foran et festklart publikum som dette.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Uten min bedre halvdel til å utnytte stemningen med, grenser åpningen med blant annet «All I Know», «Six Feet Under», Future-samarbeidet «Low Life», «Often» og «Ordinary» etter hvert nærmest til det søvndyssende, før «Starboy» til slutt sørger for konsertens virkelige startskudd.

Og det er ikke et minutt for tidlig. Etter «Nothing Without You» kommer de på rekke og rad – låtene som har redefinert 27-åringen med dur-skala, dansefot og internasjonal kjendisstatus:

«A Lonely Night», «Rockin’», «Secrets» og ikke minst «Can’t Feel My Face» tar definitivt kvelden til et nytt underholdningsnivå, og blir på så måte svært nødvendige elementer for helheten, til tross for min personlige, gammal-fan-ambivalens.

Heldigvis følges den fengende gullrekka også opp av utvalgt nostalgi fra klassikeren «House of Balloons». Forhåpentligvis ikke forvirrende for de mange i salen som først fikk med seg Tesfaye via den gigantiske «Fifty Shades of Grey»-hitlåta «Earned It».

«Tell Your Friends», «Die For You» og fabelaktige «Crew Love» teller ned til konsertens Daft Punk-produserte avrunding, «I Feel It Coming», etterfulgt av elleville «False Alarm», «Glass Table Girls» og «The Hills» som ekstraspor. En slags siste påminnelse om den kjærlighetsnektende, angstfylte og rusmiddel-numne antihelten han en gang var.

Spørsmålet som gjenstår er selvfølgelig hva resultatet hadde blitt hvis unge Abel ikke tok steget inn i popmusikkens fristende og godt betalte rampelys.

The Weeknd har kanskje vunnet prinsesse Selena og halve bransjeriket, men et sted underveis likevel mistet mye av magien som i utgangspunktet gjorde ham og hans dystre, iskalde Toronto-R&B så pirrende interessant.