Anmeldelse: Kamelen - «#Frikjent»

Som en uinspirert demo

Kamelen leverer uinspirert gangsterrap med kort holdbarhetsdato.

Som en uinspirert demo
Publisert

«#FRIKJENT»

Kamelen

Rap

Plateselskap: NMG/G-Huset/KingPin Records

«Ødelegger triumfen med ansvarsfraskrivelse.»
Se alle anmeldelser

Rappens tette bånd til gatelivet er selvfølgelig for en musikkform som bokstavelig talt vokste opp blant asfalt og betong. Uttrykksformen har i flere tiår vært en viktig og usensurert stemme fra samfunnets glemte hjørner. En mulighet for oversett og misforstått ungdom til å komme med sin historie, og samtidig et spennende innblikk fra skyggesiden for lyttere i de tusen, trygge hjem. Valutaen er genuiniteten. Verdien av å holde det ekte. Og i den sammenhengen er ingen ting mer verdifullt enn gatekredibiliteten.

Høna eller egget

I rappen blir det ofte et spørsmål om høna eller egget. Rappere som leker tøffe, og hardbarka personer som ventilerer med bars. Førstnevnte posører finnes det mer enn nok av, og konsekvensen kan være brutale. Eksemplene strekker seg fra den tidligere teaterstudenten Tupac Shakur, som endte opp som et offer for forventningene rundt gangsterrap-rollen han gled inn i på midten av 90-tallet, til flere alvorlige tilfeller her i Norden de seineste åra. Den andre delen er det færre av, men kan være vel så risikabel. Først og fremst fordi gatelivet ikke er kjent for sin lange holdbarhetsdato.

Da Kamelen eksploderte på den norske hiphop-scenen i 2015, var det som selve kroppsliggjøringen av sistnevnte. En ung rapper på flukt fra lovens lange arm, med en kompromissløs og provoserende debutsingel som eneste kommunikasjonsmiddel. «Si ingenting» var den perfekte fingeren i været til autoriteten, og fikk oss alle til å føle at vi var førstegrads vitner til en intens jakt ala TV-programmet Cops. Kamelen lekte ikke, han var «Bergens most wanted». En status og latterliggjøring byens politikammer ikke kom til å glemme med det første.

Ansvarsfraskrivelse

Minialbumet «Frikjent» tar for seg konsekvensene av rapperens offentlige katt-og-mus-lek med politiet. En ranssiktelse han i sommer ble frifunnet for etter fire måneder i varetekt. Utgivelsen beskrives som et motsvar til anklagene, med stikk til både påtalemyndigheten og media. Det meste ligger til rette for en triumf, men ropet om rettferdighet blir isteden tilgriset av en solid porsjon ansvarsfraskrivelse.

Fem år etter episoden som gjorde ham til rikskjendis, er det fortsatt det kriminelle aspektet som har fullt fokus. Og det blir det vanskelig å føle medynk for en feil siktelse i det ene øyeblikket, når det skrytes av import av «partier» og knivstikking i det neste. Ingen moralsk pekefinger, men er man med på leken, må man nesten bare tåle steken.

Trygt og effektivt

Rent rapmessig befinner Kamelen seg midt på treet, og er avhengig av et solid beat-fundament som mangler på store deler av «#FRIKJENT». Produsent Seb Nado lefler i typen minimalistiske produksjoner som skjøt sørstatene til toppen av hiphop-fjellet på begynnelsen av 00-tallet. Trygt og effektivt, men også utfordrende å basere de virkelig minneverdige musikalske øyeblikk på. Best fungerer det på åpningslåta «Stakken» og avrundingen «Tilbake i City», hvor Nado trår inn i et pompøst blåserlandskap som vekker minner om en kampklar Pastor Troy.

I lengden blir det derimot for stillestående og uoriginalt, og de sju sporene føles aldri som noe mer enn en uinspirert demoutgivelse. Det vil bli spennende å se hvilken vei 28-åringen kommer til å gå videre. Identitet som gangsterrapper i konstant konflikt med politiet er selvsagt underholdende for et ungt publikum. Likevel kan man stille spørsmål ved strategiens langsiktighet i et musikkmarked hvor landets største rappere kjennetegnes av å modnes raskere enn en banan på kjøkkenbenken.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer