Konkurransetilsynets kritikk av norsk litteraturpolitikk byr ikke på noen overraskelser. Deres grunnholdning er den samme: Priskonkurranse i sisteleddet (bokhandel og netthandel) er svaret på språk- og kulturutfordringene i et lite språksamfunn. Forleggerforeningen tror på å tilrettelegge for størst mulig bredde og konkurranse i forlagsleddet.
Spørsmålet har vært drøftet i år etter år, seinest i forbindelse med utredningene i 2012 og i høringsrundene før bokloven. Heldigvis vinner en overordnet vurdering av litteratur- og konkurransepolitikk fram hver gang dette drøftes. Vi får leve med at Konkurransetilsynet ikke er enig.
En rekke europeiske land med Tyskland og Frankrike i spissen har i årtier praktisert fast bokpris slik vi har i Norge. Bokavtalen legitimerer at forlagene fastsetter utsalgsprisen på nye bøker, men selve prisnivået bestemmes fritt av det enkelte forlag. Den faste bokprisen gjelder i en tidsavgrenset periode fram til 1. mai året etter utgivelsesåret og salgsleddet kan rabattere den faste bokprisen i denne perioden med inntil 12,5 prosent. Tidsbegrensningen gjør at bare ti prosent av alle norske titler som er tilgjengelige i norsk bokhandel er bundet av fastpris. For de øvrige 90 prosent av titlene, kan salgsstedene sette hvilke priser de vil.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger