BUDSJETTKAMERATER: Trond Helleland (H), Harald Tom Nesvik (Frp), Knut Arild Hareide (KrF) og Trine Skei Grande (V). Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet.
BUDSJETTKAMERATER: Trond Helleland (H), Harald Tom Nesvik (Frp), Knut Arild Hareide (KrF) og Trine Skei Grande (V). Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet.Vis mer

Som fot i pose

Hva er likheten mellom en politiker og en havskilpadde? Begge vikler seg inn i plastposer, skriver Anne Marte Blindheim.

Kommentar

Fredag var alle fire slitne men fornøyde, etter budsjettforhandlinger og utdeling av fotavtrykk. Men idyllen varte ikke lenge. I løpet av helgen viklet Siv, Erna, Trine og Knut Arild seg inn i en opphetet posedebatt. Ingen ville være onkel eller tante Pose, altså ha æren for ideen om 1,50 i avgift på plastposer.

Nå er den gamle tante Pose-plakaten og bildet av statsministeren med Kiwi-posen full av godteri, funnet fram. Og posepraten er ikke over med det aller første. Saken er liten, men symbolsk. En velkjent oppskrift på presseoppslag.

Det er et åpenbart poeng at Frp, som er tuftet på avgiftslettelser for folk flest, innfører en ny avgift for folk flest. En avgift som kan komme til å spise opp halvparten av den ørlille skatteletten til vanlige folk, hvis de ikke går over til handlenett eller trillebag. Saken illustrerer dessuten hvor anstrengt forholdet mellom Venstre og Frp er. De mener det stikk motsatte av hverandre i mange saker, og har behov for å si det høyt. Når rikspolitikere krangler for åpen scene og beskylder den andre for løgn, er det bare å ta fram popkornet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Selvsagt er både tante Blå, tante Grønn og tante Fiolett ansvarlige for avgiften. De har forhandlet fram budsjettet og skrevet under på det. Både Venstre og KrF hadde poseavgift i sine alternative statsbudsjetter. Også Høyre har foreslått det tidligere. Men det var ikke denne miljøavgiften KrF og Venstre prioriterte i forhandlingene. På den lista sto det helt andre ting, som høyere bensinavgift, mineraloljeavgift og CO2-avgift. Da Frp ikke kunne godta dette, fant Per Sandberg fram KrF og Venstres lille godtepose.

Avgiften er neppe en katastrofe for forbrukerne. Det blir nok ingen fakkeltog mot poseavgiften med det første. Én milliard kroner mer til barnehager, veier og helsevesen fra en avgift man kan unngå, er fullt mulig å forsvare.

Posene er ikke et veldig stort miljøproblem i Norge. Derfor anbefalte ikke Miljødirektoratet et forbud, da daværende miljøminister Erik Solheim foreslo det i 2008. Men - direktoratet anbefalte en høy avgift på både papir- og plastposer. Miljøbevegelsen mener at avgift på forurensende plast er «greit».

Globalt er det enorme forbruket av plastposer et stort miljøproblem. Mange av posene ender opp i naturen. Særlig utgjør den et problem for livet i havet. 88 prosent av havoverflaten er forurenset av plast. Plasten bruker hundrevis av år på å brytes ned, og tar hvert år livet av millioner av sjøfugl, skilpadder, hval, fisk og andre dyr, som spiser plasten eller setter seg fast i den. Mikropartikler hoper seg opp i næringskjeden, slik at miljøgiftene til slutt ender på våre matfat. I mange land fyller plastsøppelet strender, søppelhauger og avløpssystemer.

Derfor ble medlemslandene i EU og EU-parlamentet i forrige uke enige om å halvere bruken av plastposer innen 2019. Norge og de fleste av våre poser vil ifølge dette EØS-notatet trolig bli omfattet av det endelige direktivet.

Flere steder, blant annet i Danmark, Irland, Wales og Skottland er det innført poseavgift allerede. England følger etter neste år. Avgiften virker. I Irland og Wales er poseforbruket redusert med rundt 80 prosent. Danmark er best i EU-klassen og nede i fire poser per innbygger i året. Noen land har gått lengre. Kina, Hong Kong, Bangladesh, Italia, California og flere afrikanske land har forbudt plastposer.

I Norge gjenbrukes de fleste posene, ofte til restavfall. Vi har en avfallshåndtering som fungerer. Mange poser resirkuleres, få havner i naturen. Men også vi har et overforbruk, slo Miljødirektoratet fast i 2008. Nesten en milliard poser, 180 poser per person, omsettes i Norge hvert år. De fleste er laget av fossil plast. Det gir CO2-utslipp, både ved produksjon og forbrenning.

Finansdepartementet skal nå bruke tre måneder på å utrede plastfloken, og det er duket for mer drama. Hvilke poser skal omfattes, apotek-poser, fruktposer eller bare Kiwi-poser? Resultatet kan bli en differensiering der det blir avgift på vanlige plastposer, mens bioplastposer, kanskje også poser av resirkulert plast, slipper unna. Det kan føre til at vi får egne bioposer for restsøppel, slik det mange steder er egne poser for plast- og matavfall. Det er ikke nødvendigvis dårlig politikk.

Men veien fram til løsningene er full av snubleposer for de fire borgerlige. Erna Solberg sier hun vil gjøre budsjettforhandlingene «på en annen måte» neste gang. Slik målingene ser ut for tida, virker det nødvendig. Men ikke like underholdende.

SETTER SEG OGSÅ FAST I POSER: Havskilpadder. Foto: Torbjørn Berg/Dagbladet.
SETTER SEG OGSÅ FAST I POSER: Havskilpadder. Foto: Torbjørn Berg/Dagbladet. Vis mer
Lik Dagbladet Meninger på Facebook