IKKE MIN SKYLD: Donald Trump inspiserer ødeleggelsene i California. Foto: REUTERS / NTB Scanpix
IKKE MIN SKYLD: Donald Trump inspiserer ødeleggelsene i California. Foto: REUTERS / NTB ScanpixVis mer

I Trumps verden

Som man roper i skogen

Donald Trump har også klart å gjøre brann-tragedien i California til en komedie.

Kommentar

- Finnene bruker massevis av tid på å rake, rydde, og gjøre ting (i skogen), sa Trump i helga. Det var en forklaring på hvorfor det var brann i Californias skoger, men ikke i Finlands. Underforstått; de delstatsansatte skogvokterne i California hadde ikke gjort jobben sin, og hadde derfor ansvaret for brannene som til nå har krevd 76 liv, mens 1 276 er savnet.

Donald Trump hadde gjort det igjen: Funnet en historie han syntes passet for anledningen, og presentert den på direkten. Uten hensyn til virkeligheten. Denne gangen handlet det om skogbranner, og Trumps fraskrivelse av noe som helst ansvar for døds-brannene i California, og sammenhengen mellom klimagasser og været på vår klode. La oss minne om at ifølge Washington Posts oversikt over presidentens usannheter, har man nå kommet opp i rundt 7 000, altså rundt 15 hver dag.

Spørsmålet er igjen; hvor har han det fra, USAs 45., og ganske unike, president? Finlands president Sauli Niinisto er kanskje på sporet av vår tapte tid når han i avisa Ilta- Sanomat refererer fra en samtale han hadde med Trump da verdens ledere tidligere i måneden var samlet i Paris for å feire at det var 100 år siden 1. verdenskrigs slutt. Ifølge Niinisto sa han til Trump at «Finland er et land dekket av skog, men vi har også et godt overvåkings-system». Men han sa ingen ting om bataljoner av skogvoktere som rake i ryggen patruljerer Finlands skoger med raker på ryggen.

Igjen må vi altså spørre hvor Trump får sine innfall fra? Hvis han hadde kunnet sin anekdotiske politiske historie så kunne han selvsagt lent seg på følgende historie, som kan antyde at finske ledere ikke er så stødige i engelsk. Historien er fra 1975 da Leonid Bresjnev og Richard Nixon underskrev Helsingfors-avtalen, som blant annet gjorde menneskerettigheter i øst til noe folk i vest kunne bry seg om.

Anekdoten er at president Uhro Kekkonen og hans forfyllete kronprins Ahti Karjalainen skulle ta imot Nixon og hans kone Pat på flyplassen i Helsingfors. Kekkonen instruerte Karjalainen, som verken var stø på beina, eller i engelsk, og sa at han bare skulle gå ned den røde løperen og konversere lett om Finland. Ekteparet Nixon lander, og Karjalainen tar imot prersidentfruen. På veien ned løperen, sier Karjalainen:

- I like Finland.

Pat Nixon svarer entusiastisk:

- I like Finland too.

De to går videre på den røde løperen, og det er enda et stykke til den befriende bil-kortesjen venter. Da sier Karjalainen:

- And I like Finland three.

Slutt. Sceneteppe ned. Applaus.

Slik er altså den anekdotiske historien om finske lederes angivelig dårlige engelsk. Men siden Trump neppe heller kan sin anekdotiske politiske historie, så kan han ikke bruke den til å rettferdiggjøre det som kanskje er hans oppfatning av samtalen med president Niinisto. Vi har ikke annet å anføre enn at vi etter alt å dømme står overfor nok en typisk trumpsk løgn.