Som om «Diablo» møter «Monkey Island»

Møt den tangakledde antihelten «DeathSpank».

||| De fleste spillentusiaster har trolig hørt om Guybrush Threepwood og pek- og klikkserien «Monkey Island». Bak denne geniale spillserien sto trekløveret Tim Schafer, Dave Grossman og Ron Gilbert - der sistnevnte regnes som primus motor for galskapen.

Hele gjengen har nylig fått relansert «Monkey Island»-seriens definitive mesterverk, «LeChuck's Revenge». Men sistnevnte Gilbert er nå også ute med et nytt nedlastbart spill, som like godt kan ende opp med å bli en av de største utfordrerne til «årets spill»-tittelen.

Det «Diablo»-inspirerte og uforklarlig titulerte «DeathSpank» tar det beste av «Monkey Island»-seriens sjarm, sjel og metahumor, og blander det med et hakk-og-hugg-mekanismer, en myriade av selvironiske rollespilloppdrag og en skokk videospillkarakterer som er sterkt klar over at de er videospillkarakterer.

«DeathSpank» er et spill som tar spillmediet selv på kornet, og gjør det ved hjelp av en tangakledd, sverdsvingende og junkfoodspisende spirrevipp.

Figuren DeathSpank er en dumsnill, brautende og overdramatisk spillhelt som i uttrykket minner mye om «Captain Quark» fra spillserien «Ratchet and Clank» eller Tangatrond fra vår egen «Pondus»-tegner Frode Øverli.

Slik han gjerne proklamerer til enhver person han treffer på, er han Utdeleren av Rettferdighet, Beseireren av Ondskap, De Nedtrampedes Helt og alltid på pletten for en «quest» eller to.

Artikkelen fortsetter under annonsen

1

Folkene DeathSpank møter på prøver derimot å utnytte hans naive og kjekkasaktige lynne for å få ham til å utføre deres egne gjøremål. Du innser raskt at DeathSpank er en omvendt Peer Gynt som går de lates ærender.

Bakgrunnen for de forskjellige «heltedådene» - finne kidnappede rakkerunger, heve en sunket spøkelsesby, banke dritten (bokstavelig talt) ut av demoner, hjelpe en grønn fe med vitnebeskyttelsesprogram, redde et smålig ekteskap, lage golfbane i et ugjestmildt sumpområde bebodd av alskens krokofantaktige fabeldyr - er å finne Artefakten.

Dette formålet er imidlertid bare en uviktig katalysator for DeathSpanks ferd gjennom et billedboklandskap, hvor hus og fjell i det illustrerte og sfæriske terrenget popper opp som flate, todimensjonale objekter - det hele satt til en kakofoni av mariachirock og fengende rytmer.

Kontrolloppsettet er svært intuitivt, og du benytter deg av surrealistiske slagvåpen og armbrøster ved å knappemose én av kontrollerens åtte ansiktsknapper. Du bestemmer selv knappenes rolle, og har dermed til enhver tid ditt helt unike angrepsoppsett.

Den diabolske komikken i det fantastiske og parodiske stemmeskuepillet er helt der oppe med det beste «Hitchhiker's Guide to the Galaxy», «Monty Python» og «Futurama» kan by på. Hysterisk referanserunkeri gleder de av oss som liker sånt - blant annet møter DeathSpank på to mislykkede «orques» nylig oppsagt fra «World of Warcraft».

«DeathSpank» er større og lengre enn mange butikktitler der ute. Åtte svært underholdende timer tar slutt før du vet ordet av det. Ett av årets beste, friskeste og mest gjennomførte spill koster bare en hundrelapp. Du vet hva du har å gjøre.

Som om «Diablo» møter «Monkey Island»

«DeathSpank» kan lastes ned via Xbox Live Arcade eller PlayStation Network.