- Som om en unge har gått berserk i leketøykassa

Ny Hamsun-bok er under enhver kritikk, mener Fredrik Wandrup.

I AMERIKA: Knut Hamsun sammen med sin kusine Marie Andersen i Elroy, et av de få som eksisterer av Hamsun i Amerika. Bildet er hentet fra den utmerkede boka «Hamsuns liv i bilder» (1996) og er ikke med i Per Kristian Olsens bok.
I AMERIKA: Knut Hamsun sammen med sin kusine Marie Andersen i Elroy, et av de få som eksisterer av Hamsun i Amerika. Bildet er hentet fra den utmerkede boka «Hamsuns liv i bilder» (1996) og er ikke med i Per Kristian Olsens bok.Vis mer

||| ANMELDELSE: Forfatteren og NRK-medarbeideren Per Kristian Olsen har et bredt register. Særlig har han gjort en innsats for å bringe norsk rocks historie fram i lyset, både på TV og med boka «Det store popeventyret. Pussycats og norsk rock i 60-åra» (1998).

• Les intervju med Per Kristian Olsen her.

I fjor lagde han en fjernsynsserie om Knut Hamsun, «Guddommelig galskap», for NRK. Serien er nå forvandlet til boka «I Hamsuns fotspor». Poengene til Olsen er klare og tydelige, men som billedbok i coffe table-stil betraktet er verket særdeles tvilsomt. Slik sett står boka i grell kontrast til Øystein Rottems forbilledlige klassiker «Knut Hamsuns liv i bilder» (1996).

Vendepunktene Boka kan vurderes fra to kanter. For det første som et innlegg i Hamsun-debatten, for det andre som en «opplevelsesbok», propp full av bilder og kuriosa fra Hamsuns liv som reisende og bofast.

FORFATTEREN: Forfatter og journalist Per Kristian Olsen har skrevet boka om Knut Hamsun og hans reiser. Foto: Jon Terje Hellgren Hansen
FORFATTEREN: Forfatter og journalist Per Kristian Olsen har skrevet boka om Knut Hamsun og hans reiser. Foto: Jon Terje Hellgren Hansen Vis mer

Som tekst betraktet er den ment som en polemikk fra Per Kristian Olsens side, noe han også har signalisert i intervjuer. «Ønsker man å forstå Hamsun både som forfatter og menneske, bør man se på flere sider ved hans biografi enn krigen,» skriver han i forordet.

Paradoksalt nok er det vel strengt tatt dette perspektivet Olsen også anlegger når han gjør sine undersøkelser. Han bruker inntrykkene Hamsun fikk under sine reiser, først og fremst til Amerika og det nære Østen til å «finne de avgjørende vendepunktene som formet ham til å bli den han ble,» som Olsen formulerer det i etterordet. Han skriver riktignok at «vi aldri kan gjøre krav på å ha funnet de riktige svarene». Olsens konklusjon er likevel at inntrykkene fra disse to reisene bidro sterkt til å gjøre Hamsun til nazist. Dette argumenterer han rimelig godt for.

Antidemokrat Det er på mange måter selvmotsigende at nettopp indignasjon over massakrer på indianere og justismord med påfølgende dødsstraff for anarkister skulle blottlegge Hamsun for nazismen, en ideologi som gjorde både folkemord og mangel på rettssikkerhet til sitt varemerke. Men for Hamsun var denne umenneskelige framferden et resultat av det amerikanske demokratiet. Han utviklet en forakt for folkestyret og alt dets vesen. Olsen siterer fra et av Hamsuns brev:

«Demokrati og representativt system? Nei, jeg kan ikke noget med...Hadde vi ikke hatt dette sterknevede demokrati i Nordstatene, så kunne Amerika kanskje fått et fint ledende åndsaristokrati med kunst og sang nede i sør, men nei, demokratiet i nord var for sterkt og så farer vi omkring her som maur i en tue og banner på at vi alle er like og alle er fri. Og så dette representative system, du! Nei, jeg fornekter det av hele min innerste sjel. Det er en eneste stor farse.»

Katastrofen Dernest følger Olsen Hamsun på den store rundreisen i Østen, fra St. Petersburg i nord til Istanbul i sør, hvor han henføres av det enkle liv, den manglende kravmentalitet. Bondens saktmodige verdighet i den storslåtte naturen. I boka «I eventyrland» skriver Hamsun:

- Som om en unge har gått berserk i leketøykassa

«Orientalerne forekommer meg å stå høyt i etisk visdom. De var fra gammel tid de lykkeligste innehavere av tilfredsheten med livet. De smilte til vestens rastløse sprell og bøyde sitt hode i kontemplativ ro.»

At de innsiktene Hamsun gjorde både om demokratiets mangler og den østlige livsvisdom skulle føre ham over i nazismen, er dypt tragisk. Men Olsen fører gode argumenter for at man ved nøyere å konsentrere seg om Hamsuns sakprosa; både reisebøkene fra Amerika og Østen, avisartiklene og foredragene — alt sammen tilgjengelig i den nye, samlede Hamsun-utgaven til Gyldendal — kan få økt innsikt i de villfarelser som endte i politisk katastrofe. Så langt er boka verdt å lese, selv om den ikke er så mye av et nybrottsarbeid som forfatteren vil ha det til. Også tidligere Hamsun-biografer har vært inne på det samme, men i denne boka er reisetemaet mer konsentrert.

Vill uorden Noen stor seier for sakprosaen er boka ikke.

Til det er den for pratsom og utflytende, med mange gjentakelser av de sentrale poengene. Men utformingen av boka er under enhver kritikk. Bildematerialet er en salig blanding av historiske fotos og det man trygt må kunne kalle amatørbilder tatt av Per Kristian Olsen under jobbingen med NRK-serien. Det hjelper ikke at enkelte av bildene er forsynt med en mann med hatt (Hamsun, liksom) fotografert bakfra.

Det relevante og det totalt perifere er klistret opp på side etter side, blandet med rammebokser med sitater og faktabokser i vill uorden. Enkelte ganger fins det bildetekster som forklarer hvorfor et enkelt fotografi er tatt med, altfor ofte ikke. Her er folkeliv og bygninger, trafikkerte gater og skyskrapere, forfatterportretter og landskapsbilder, postkort og portretter av ukjente mennesker, faksimiler og bokomslag, slengt utover som om det var en unge som hadde gått berserk i leketøykassa.

Plutselig får vi en helside med bilder av blueslivet i Chicago, knapt relevant for den norske dikteren, og heller ikke med noen antydning av hvilke artister som opptrer, bare en setning om at klubben ligger i samme gata der Hamsun var trikkekonduktør.

I neste øyeblikk møter vi soldater ved en grensepost i Kaukasus, ledsaget av en tekst som forkynner at «på Hamsuns tid var det fredelig». Javel, javel. Jeg vet ikke hvor mange runder man burde gått før denne boka ble lagt ut på disken. Men de er ikke få.