—EN NY STANDARD: Natt til onsdag i forrige uke brant boligenhetene ved Lier ventemottak i Buskerud ned til grunnen, etter å ha blitt påsatt som en protest mot forholdene. «Ventemottakene har kort sagt etablert en ny standard for elendig behandling av asylsøkere», skriver kronikkforfatterne. Foto: Torbjørn Grønning
—EN NY STANDARD: Natt til onsdag i forrige uke brant boligenhetene ved Lier ventemottak i Buskerud ned til grunnen, etter å ha blitt påsatt som en protest mot forholdene. «Ventemottakene har kort sagt etablert en ny standard for elendig behandling av asylsøkere», skriver kronikkforfatterne. Foto: Torbjørn GrønningVis mer

«Som om ingenting har skjedd»

ASYL: Etter opptøyene på Lier og Fagerli ventemottak har regjeringen og Utlendingsdirektoratet vært like tydelige i sine fordømmelser av asylsøkerne, som de har vært tause om eget ansvar for dem.

||| Antirasistisk Senter var i møte med ledelsen for mottaksavdelingen i Utlendingsdirektoratet (UDI) for bare et par måneder siden. Der advarte vi tydelig mot den spente situasjonen spesielt på Fagerli, hvor opptøyene begynte natt til tirsdag. Vi fortalte også UDI hva verneombudet på Fagerli fortalte oss tidligere i år, nemlig at situasjonen var «uforsvarlig» både for ansatte og beboere. Dette er advarsler UDI har valgt ikke å følge opp, til skade for beboernes og de ansattes sikkerhet.

Det har også blitt ignorert når beboere gang på gang har advart, både gjennom media og i møter, mot forholdene ved ventemottakene. Alle regjeringspartier var til stede under et åpent møte på Litteraturhuset i november hvor flere beboere ga tydelige beskrivelser av livssituasjonen, det psykiske presset og risikoen som følger med. Et annet eksempel er følgende uttalelse fra en beboer ved Lier ventemottak i en rapport fra mars 2009: «Vi har nådd et sluttpunkt hvor det ikke finnes håp. Alle er brutt ned. Alle er passive. Vi har nådd et punkt hvor noen er klare til å begå selvmord. Jeg vil ikke bli overrasket hvis det skjer.» I stedet fikk vi de verste opptøyene vi har sett på norske asylmottak.

Vi har fulgt Lier ventemottak siden det ble opprettet i mars 2006. Det har vært en eneste lang historie med personlige tragedier, alvorlige helseproblemer man ikke får hjelp for, isolasjon, passivitet, psykiske vansker, sultestreiker, uro, selvskading og til og med trakassering fra ansatte. Vi har hørt om personer som har spist blader fra trærne eller drukket vaskemiddel mot smertene fordi de ikke får helsehjelp. Vi har hørt om mennesker, unge som gamle, som plutselig har gått amok og ødelagt tingene omkring seg. Vi har hørt om personer som gradvis skal ha gått fra forstanden og blitt hentet av politiet til psykiatrisk avdeling.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En beboer begynte å sitte på toalettet og snakke og le for seg selv. Flere dager kom han inn i tv-rommet på Lier og hylte av fulle lunger. Han hilste på trærne i skogen omkring mottaket, eller hva enn som var foran ham. En annen beboer skal ha brutt sammen da han innstendig ba om mer toalettpapir, og mottakspersonalet nektet å gi ham, siden det ikke var så lenge siden han sist hadde fått. Det kom til slåsskamp over toalettpapiret. En annen beboer tilbrakte mer enn tre måneder under trappa til resepsjonen på Lier, mange ganger både dag og natt, også i regnvær, i protest blant annet mot boforholdene. Han ble der til han ble fjernet med makt grunnet kulde. Han innledet da en sultestreik. Han forlot mottaket, og har siden levd på gata i Oslo, i halvannet år. I det siste har han kommet til Antirasistisk Senter flere ganger, uvasket og i elendige klær.

Nattestid for noen måneder siden prøvde vi å hjelpe en 60 år gammel mann i intense smerter, som de ansatte på Fagerli ventemottak ikke ville bringe til legevakta. Da en av underskriverne snakket med en annen beboer på telefon, kunne den gamle mannens smerteskrik høres i bakgrunnen. Innen vi fikk ordnet med transport for ham, gikk han amok og knuste vinduene til resepsjonen — så ble han i alle fall hentet av politiet.

Ventemottakene har kort sagt etablert en ny standard for elendig behandling av asylsøkere. At de har avslag på asylsøknaden, kan ikke bety at det ikke lenger skal finnes noen minstestandarder for medmenneskelighet og respekt. Det er ikke uten grunn at det har vært flere sultestreiker på Lier ventemottak enn på noe annet mottak i Norge. Beboerne bor fire mann på et rom som er 5 x 6 meter år etter år. De lever under stadig kameraovervåking i alle fellesområder. De får 14 kroner per dag til å dekke reise, telefon, sigaretter, med mer. Tilgangen på internett er ujevn og ofte dårlig. For mennesker som kan ha familie i konfliktherjede områder, er det marerittaktig ikke å kunne sjekke nyhetene fra hjemlandet eller være i kontakt med familien.

Både Dagbladet og TV2 har i oppslag 7. juli fokusert på at manglende halalkjøtt skal ha vært en av grunnene til opprøret. De siste par månedene har vi intervjuet 30 beboere ved Lier og Fagerli. Ingen har engang nevnt manglende halalmat som et problem. Det de har tatt opp, er at maten ofte er dårlig kokt; at den er gammel; at den er tyntflytende med minimalt med kjøtt; at salaten lages friskt en gang i uken; at de henimot aldri får frukt, men at noen av dem heller panter flasker for å kunne kjøpte frukt selv; at det i perioder har vært for lite mat, slik at folk har gått sultne. Folk skal også ha gått til sengs sultne grunnet lite mat, så de har fått problemer med å sove. Det skal også ha brutt ut slåsskamper over maten. Mange beboere har klaget over mageproblemer på grunn av gammel og dårlig kokt mat. Da vår medarbeider som gjennomførte undersøkelsene spiste middag på Lier, hadde han dårlig mage i en uke etterpå. Vi sier ikke at dette alltid er tilfelle, men at det har vært alvorlige problemer med maten, virker for oss utvilsomt.

Det dette handler om, er at det er meningen at de skal spise dårlig. Mottakene får minimalt med midler til å dekke kostholdet. Kokken på Fagerli skal selv ha beklaget overfor beboerne at han ikke alltid rekker å koke maten skikkelig. Han er nemlig ikke betalt for å bruke mer enn et minimum av tid på tilberedelsen — så da kan risen bli halvrå. Reaksjonene på maten er likevel bare et overflatefenomen. For mennesker som har lite annet å gjøre enn å spise og sove, og som lever i ekstrem passivitet og isolasjon, får maten mye oppmerksomhet; den blir et midtpunkt i tilværelsen. Å gjøre det til et spørsmål om halalmat, slik Dagbladet og TV2 har gjort, er så fortegnende at det ligner virkelighetsforvrengning.

Dessverre har ingen av de mange menneskelige tragediene på ventemottakene vekket myndighetenes interesse. Først da det kom til skade på statlig eiendom, har det blitt reagert. Det er nedslående. Det er også skremmende når UDI nå sier at ventemottakene raskest mulig skal gjenoppbygges - som om ingenting har skjedd. Det er helt nødvendig å foreta en ny vurdering av hvordan slike mottak skal være utformet før det kan være forsvarlig igjen å plassere mennesker her. En ny runde med ventemottak kan resultere i langt mer tragiske hendelser enn det vi har bevitnet denne uken.