VANT PRESTISJEPRIS: Speech Debelle gjør stor lykke med harde oppveksthistorier, mindre lykke som klimprende kassegitar-rapper. Foto: AP/Scanpix
VANT PRESTISJEPRIS: Speech Debelle gjør stor lykke med harde oppveksthistorier, mindre lykke som klimprende kassegitar-rapper. Foto: AP/ScanpixVis mer

«Som om Lene Marlin skulle prøvd seg på hip hop»

Tekstene redder Mercury-vinneren Speech Debelle.

||| ALBUM: Da 26 år gamle Speech Debelle vant den prestisjetunge Mercury-prisen forrige uke, steg albumsalget med fire tusen prosent. Det sier litt om prisen. Og mye om skiva.

«Speech Therapy» er i utgangspunktet en unnselig liten sak, der Speech roligrapper over et sparsommelig, småjazza, vispetromme- og bass-orientert komp. På et vis sjarmerende lite påtrengende, som om Lene Marlin skulle prøvd seg på hip hop.

Men gudbedre så uinteressant det er etter tretten spor med gitarklimpring.

Det vil si, til man tar en ekstra lytt til tekstene. De, derimot, er eksplosive.

Speech har ikke hatt et enkelt liv, her er det harde oppveksthistorier, sanne fortellinger om hjemløshet og et knusende angrep på far («Daddy I think I love you, because I hate you so much»). Men det hjelper lite når man først må vasse seg gjennom melodier like daffjazzete som utvanna Earl Grey.

«Som om Lene Marlin skulle prøvd seg på hip hop»