Som om Tarantino skulle laget et skytespill

Blodig zombie-action.

HOI, NOK EN RUNDE med hjernedød zombie-plaffing i «House of the Dead», spør du? Jepp, men denne gangen med en liten twist: Spillet er faktisk både morsomt og bra!

Kjerneoppskriften er den samme som tidligere i serien. Horder av zombier kommer mot deg på skjermen, mens du må sikte og skyte — samt rekke å lade om — før noen av dem kommer så nærme at de får inn et slag mot deg.

Ettersom spillet gis ut på Wii, foregår skytingen enkelt og greit mot skjermen med Wiimoten, som du bare rister for å lade om. Spillet støtter også Wii zapper-tilbehøret, som lar deg koble sammen de to kontrollerne til et slags gevær.

MEN NÅR DE tidligere spillene har vært så-som-så (om du da ikke er blodfan av serien) hva er det da som gjør dette spillet til noe friskt i den lett udaterte sjangeren?

Temmelig tungt inspirert av grindhouse-filmer, nylig gjenbesøkt av Tarantino og Rodriguez i «Death Proof» og «Planet Terror», følger vi de to heltene Isaac Washington og Agent G i blodsutgytelsene som danner bakteppet for det første «House of the Dead»-spillet.

Spesielt Washington er en av de mest grovmunnede spillfigurene jeg noensinne har vært borti — og tatt i betraktning at vi snakker om et Wii-spill, er dette sterk kost. Spillet er som snytt ut av 70-tallets exploitation-bølge, noe som i aller høyeste grad gjør det mer interessant enn tidligere spill i serien.

Slemmingen i denne omgang, bortsett fra de talløse mutantzombiene og diverse bosser, er en kynisk fyr som bare går under navnet Papa Caesar. Han står visst bak hele bølgen av zombier som du (og en venn, om du vil dele opplevelsen) må sette en stopper for.

DER DU ELLER DERE vandrer nedover korridor etter korridor, trenger du bare konsentrere deg om skytingen. All bevegelse foregår automatisk i spillet, slik at du ikke alltid har så god tid på deg til å treffe alt som dukker opp i skjermbildet. I tillegg til fiender er det også bonusgjenstander, granater og ekstra helse å finne, så her gjelder det å ha et våkent øye og en livlig avtrekkerfinger.

Om du ikke skulle klare å holde zombiene på avstand, er det over og ut. Men det er ikke verre enn at du kan kjøpe deg inn i spillet der du slapp for en stor slump av poengsummen — du kan altså fortsette til du ikke har flere poeng igjen. Du kan også kjøpe deg kraftigere våpen mellom brettene, noe som er kjekt med stadig flere hjernedøde fotslepere rundt hvert hjørne.

Rent spillmessig revolusjonerer ikke «House of the Dead: Overkill» på noe som helst måte. Men med en bunnsolid og original innpakning klarer spillet å blåse nytt liv i en serie som ellers stort sett omfavner alt som er dødt.

1
Vis mer