Støres eiendomsinvesteringer:

Som politiker bør du gjøre alt for å unngå å bli en lys levende selvmotsigelse

Hvis det var noen som burde visst bedre, så var det byggmester Støre.

Kommentar

Det kunne jo hende verden så helt annerledes ut på byggeplassene som Jonas Gahr Støre har investert i. De som han nå har solgt seg ut av etter Dagbladets avsløringer. At de var upåvirket av trenden overalt ellers i byggebransjen med stadig færre fagorganiserte, ingen tariffavtaler og større bruk av bemanningsbyråer med ansatte på såkalte «nulltimerskontrakter» - fast ansettelse uten lønn mellom oppdrag.

En utvikling som har svekket lønnsveksten kraftig i en rekke bransjer, som har ført til massiv sosial dumping og ren arbeidslivskriminalitet. Som struper rekrutteringen både ved at håndverkeryrker blir mindre attraktive, og at bedriftene ansetter færre lærlinger.

Som har ført til at den norske arbeidslivsmodellen i en rekke bransjer smuldrer opp som en gipsplate i regnet.

Støre kjenner godt til alt sammen. Kampen mot alt dette har blitt livsverket til Jonas Gahr Støres nærmeste politiske rådgiver, Jonas Bals. Han har vært med å lage boka til Støre, «I bevegelse», og ga i år selv ut boka «Hvem skal bygge landet?» Boka er en til tider rystende beskrivelse av utviklingen i det norske arbeidslivet, og et politisk manifest over arbeidslivspolitikken - med argumenter som Støre har gjort til sine egne. Når du leser boka, kan du høret ekkoet av Støres poenger i politiske taler og debatter.

Se bare hva han sa i landsmøtetalen sin for noen uker tilbake:

«På norske byggeplasser møter jeg unge menn som bygger landet vårt. I flere av disse møtene har vi ikke fått lov til å ta bilder. Jeg har møtt arbeidsfolk som ikke tør stå frem – av frykt for å miste jobben. Noen tok med seg arbeidskontraktene sine for å vise meg. Og der sto det: «For tiden mellom oppdrag betales det ikke lønn». «Det nye arbeidslivet», kaller noen dette. Men dette er jo ikke nytt! Vi har hatt det sånn før. Da kalte vi det et løsarbeidersamfunn. Arbeiderne sto med lua i hånda. Nå står de med mobilen i hånda og venter på oppdrag. Det er en skam. Det gjør meg dypt urolig. Og vi sier: Dette skal vi rydde opp i!»

Var det sitt eget byggeprosjekt han hadde besøkt?

Det er kanskje ikke grunn til å være moralsk forarget over investeringene til Støre. De er små (han har eid drøye 3 prosent i to prosjekter), og det er snakk om passiv forvaltning. Men det er all grunn til å være politisk forundret. Arbeidslivspolitikken er nemlig ikke en hvilken som helst sak for Støre. Et av de viktigste avtrykkene han til nå har satt som leder for Arbeiderpartiet, er å dreie arbeidslivspolitikken tydelig mot venstre.

Temaet vil bli en viktig del av Arbeiderpartiets valgkamp. Når arbeidsledighetstallene har utviklet seg i en mindre faretruende retning enn man kunne frykte, har styrking av rettigheter seilt opp som en god plan b for Arbeiderpartiet. Støre vil øke andelen fagorganiserte, og er villig til å bruke 1 milliard kroner i skattelette gjennom en dobling av fradraget for fagforeningskontingenten.

Arbeidstakernes rettigheter er en sak som har fått ny vind i seilene. Det henger tett sammen med internasjonale trender som kritikk mot arbeidsinnvandring og globalisering - i Norge i form av økt kritikk mot EØS-avtalen. Politikk som folk legger merke til i hverdagen sin.

Støre (og Jonas Bals) har meislet ut en politikk som forsvarer EØS-avtalen, samtidig som den skal styrke rettighetene for alle, også arbeidsinnvandrere fra EØS. Prosjektet er å holde fagbevegelsen og norsk venstreside på riktig side av kritt-streken i EØS-debatten.

For norsk økonomi er dette en dristig og avgjørende politisk kamp. 80 prosent av norsk eksport går til EU-land. EØS-avtalen som sikrer adgang til det indre markedet i EU, har enormt stor verdi.

Gjort på riktig måte er dette god, lettsolgt Ap-politikk av klassisk merke. I en valgkamp betinger det likevel en saftig elendighetsbeskrivelse. Det er ikke vanskelig. Støre sier det selv i sitt svar til vår avsløring: andelen fagorganiserte er mange steder kritisk lav, kanskje under 20 prosent i byggenæringen i Oslo.

Men det tar jo litt brodden av kritikken når lønnsomheten i hans egne investeringer har vært basert på «arbeidere med mobilen i hånda ventende på neste oppdrag», for å låne Støres egne ord.

Alt dette tilsammen gjør at følgende setning har en merkelig, nesten gåtefull klang: Jonas Gahr Støre: Arbeiderpartileder og investor i eiendomsutvikling.

Støre kan gjerne framstille seg selv som et intetanende offer for utviklingen i byggebransjen. Han kan også bruke saken som et eksempel på hvor ille det er blitt i næringen, og på hvor viktig det er å endre politikken slik Ap vil.

Svakheten i disse argumentene er bare dette: Hvis det var noen som burde visst bedre, så var det han.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.