Som poteten

Frode Stang har sovet seg gjennom en halv avdeling juss, forlatt spanskstudier til fordel for pikkolojobb i Rocky Mountains og luftet pub-til-pub-sko med de store i jappetida. Da han ankom journalistutdanninga i Volda i BMW, var det mer enn én svartkledd journalistspire som var skeptisk.

Tre om Frode

Favoritter m.m.

- JEG KOM DIT som en levning fra jappetida, og passet kanskje ikke helt inn, sier Frode Stang.

Selv skulle han bli filmregissør. Skrekkfilmregissør.

- Det har vært drømmen siden jeg fikk super-8-kamera som fjortenåring. Men jeg tror kanskje ikke jeg blir det. Da må jeg sannsynligvis starte som kaffekoker på filmsettet, og det tror jeg ikke jeg orker i dag.

I VOLDA havnet dressen i skapet sammen med pub-til-pub-skoene. Året var 1988, Frode var 28, og hadde skjønt at penger ikke var meningen med livet. Derfor forlot han en feit jobb i databransjen for å følge drømmen om filmen.

- Jeg var mer en observatør enn en del av jappemiljøet. En periode jobbet jeg ganske tett med de store, men jeg fikk aldri noen forståelse for drivkraften deres, penger for pengenes skyld. Det hele ble ganske meningsløst, derfor trakk jeg meg ut. Jeg er ikke noe maktmenneske. Hadde jeg hatt så mye penger og stor fallskjerm som næringslivsledere har i dag, hadde jeg kuttet ut rotteracet og flyttet til Bermuda for å spille golf. Eller reist til et u-land og brukt pengene på noe fornuftig, sier Frode Stang.

SANNSYNLIGVIS hadde han gjort det også. Frode Stang har nemlig ett livsmotto: Er du i tvil, så gjør det.

- I dag føler jeg meg heldig. Det valget jeg tok i 1988, har vært det viktigste valget jeg noensinne har tatt for min framtid, og heldigvis har jeg ikke angret én dag. Selv om overgangen var stor fra en godt betalt jobb til studielån.

I DAG sitter Frode på den andre siden av bordet når han snakker med pengepampene. Under OL i Australia sanket han gull og grønne vitamintilskudd for tv-sporten, og Trine Hattestad var knapt kommet hjem, før Frode flyttet over til økonomiredaksjonen for å lese statsbudsjett til øyet ble stort og vått. Så sprakk Korsvold.

- På det verste var jeg satt opp på vakt døgnet rundt i tre dager. Jeg hadde siste OL-sending søndag og første økonomisending mandag, men det gikk så fort at jeg ikke rakk å tenke over det. I perioder var det nesten som å være i Nordsjøen, men nå har jeg i alle fall fri på formiddagen og i helgene. Jeg vet ikke om jeg hadde orket en ny periode med «Morgennytt». Da måtte jeg stå opp klokka tre om natta.

I MORGES STO HAN OPP til vanlig tid for å leke med sønnen Emil. Han grudde seg til å bli intervjuet. På forhånd hadde han lest flere tv-intervjuer for å finne ut hva han gikk til, og ba tynt om en kaffekopp og en røyk før vi satte i gang. Så begynte vi å snakke om det mest opplagte der og da, nemlig tv. Vi snakket om OL og Orkla og Utenlandssendinga og Østlandssendinga og Kjelsås og Kenya og Volda og Volvo og håndball og barndom og barn på bygda. Etter mer kaffe og enda flere sigaretter nesten to timer seinere dro Frode Stang en imitasjon av Einar Førde som ikke egner seg på trykk.

I VOLDA SKJØNTE HAN hvorfor han ble så sinnssykt trøtt over trygderettsbøkene på Blindern.

- Jeg skulle ha begynt på distriktshøgskole med en gang. Jeg trivdes ikke på Blindern, det ble altfor mastodontisk, og juss var definitivt ikke noe for meg. Spansken hadde jeg planer om å fullføre, men da guttene ringte for å få meg med til USA, hoppet jeg av. Jeg tilbrakte et halvt år på loffen i Statene, jobbet som stuepike for å få bo, og pikkolo for å tjene penger. På fritida var jeg skiboms.

Frode fikk rast fra seg før han ble 25, da ble han far. Som 30-åring begynte han i Utenlandssendinga i NRK. Deretter ble han headhuntet til Østlandssendinga av nåværende NSB-direktør Arne Wam.

- Jeg er avhengig av å ha et godt miljø rundt meg, og er heldig som har trivdes overalt jeg har vært. Jeg føler meg privilegert som jobber i NRK, der er det rom for å prøve litt forskjellig. Og det er utrolig mange spennende mennesker der. Dessuten er jeg så idealistisk at jeg mener vi trenger en allmennkringkaster.

EVENTYRLYSTEN har Frode fra faren. Som 18-åring bestemte han seg for å finne ham igjen etter nesten ikke å ha sett ham siden han var fire.

- I dag har vi et fint forhold. Han er nynorskdikter og billedkunstner, og en typisk kunstnersjel. I dag bor og maler han i Hamburg, forteller Frode.

Sønnen Emil har sannsynligvis også fått sin del fra farfaren. Han er nemlig mer opptatt av filosofering enn fotball. I stille stunder skriver også Frode, men har en litt større slagside til fotballen. Eller rettere sagt ballen.

- Å jogge greier jeg ikke, selv om jeg bor perfekt til like ved marka. Ball er en forutsetning for at jeg skal kunne trimme. Ball er gøy. I NRK spiller jeg fotball og håndball, og jeg er nylig begynt med tennis. Jeg tror det er viktig å lære seg nye ting.

DET VAR OMTRENT på dette tidspunkt at Einar Førde kom inn i bildet. Og Birger, den tafatte, men hjertegode figuren til Otto Jespersen. Det var etter at Frode hadde fortalt om den gangen han satt i ei hytte på stranda i Kenya sammen med fem svære rastakarer, langt bak et skilt som sa «Don't go beyond this point», og noe om robbery og murder. Da skjønte han noe av det han slet med på åttitallet, nemlig at det ikke nødvendigvis er noen naturgitt sammenheng mellom materiell velstand og lykke. Så sa han at drømmen hadde vært å lage humor-tv sammen med Trond Kirkvaag. Hvis Einar Førde sa ja.

AKTUELL: Frode Stang er aktuell som programleder for økonominyheten i «Nyhetsblikk» daglig på NRK2.