Somaliere i Norge: Krigere eller velgjørere?

De fleste somaliere i utlandet verken slåss for eller finansierer den islamistiske bevegelsen.

VI HAR NYLIG HØRT at somaliere i Vesten involverer seg i den pågående krigen i Somalia. Mohamed Ali Gedi er statsminister i overgangsregjeringen, og han anklager somaliere i Vesten, blant annet i Norge, for å støtte Unionen av islamske domstoler (UIC). Denne unionen er sammensatt av Sharia-domstoler i det sørlige Somalia, og den fremmer moderate så vel som militante islamistiske stemmer. Norske medier har i den senere tiden rapportert om somaliske menn i Norge som ønsker å reise tilbake til Somalia for å kjempe på islamistenes side i krigen. Somaliere i Vesten mistenkes også for å sende penger til Sharia-domstolene, og dermed for å støtte terrorisme.

DET ER IKKE TVIL om at mange somaliere, både lokalt og i diasporaen, sympatiserer med UIC. Nesten alle somaliere er muslimer, og domstolene har bidratt til en sterk bedring av trygghet og sikkerhet for Sør-Somalias innbyggere. Etter at den somaliske staten kollapset i 1991, har Sharia-domstolene vært bærebjelken i rettssystemet, og samtidig motvirket kaoset som rådet i regionen. UIC har tilbudt utdanning og helsetjenester, og i 2000, da unionen ble etablert, ble domstolene en samlet og sterk politisk aktør. Den stabiliserende effekten domstolene har hatt, har imidlertid ikke vært nok til å døyve usikkerheten omkring islamistenes prosjekt. Lokalt har man fryktet nye og restriktive lover, og internasjonalt har frykten dreiet seg om de angivelige forbindelsene til al-Qaeda. Det er svært få somaliere i Vesten som bidrar økonomisk til de militante islamistene. Når media likevel velger å fokusere på denne utgruppen, bidrar det til å styrke de negative stereotypiene om somaliere generelt. Unge somaliere i Norge er naturlig nok frustrerte og sinte over at Etiopia har sendt tropper inn i hjemlandet deres. Selv om enkelte uttaler at de vil kjempe på islamistenes side, er det svært usannsynlig at de vil gjøre ord om til handling. De fleste somaliere i utlandet verken slåss for eller finansierer den islamistiske bevegelsen, men mange bevarer og styrker båndene til hjemlandet ved å sende penger til slekt og familie.

DISSE PENGEOVERFØRINGENE er meget viktige. I løpet av de siste tolv årene har mitt forskningsarbeid foregått blant somaliske flyktninger. Jeg studerte først hvordan somaliere i Dadaab flyktningleir i Kenya klarte seg, på tross av utilstrekkelig internasjonal hjelp og begrensede muligheter lokalt. Det ble klart at de stort sett levde på pengeoverføringer fra familie og venner i Vesten, og derfor fortsatte mitt arbeid i Minneapolis der det bor mange somaliere, og i Nederland, der jeg selv ble født og bodde til inntil i sommer. Gjennom disse studiene forsto jeg hvor viktig hawilaad-systemet er for somaliere. Hawil betyr overføring på somalisk, og dreier seg oftest om overføring av penger eller ansvar. Hawilaad er et uformelt, men effektivt system for overføring av verdier som fungerer over nesten hele verden. Det styres av somaliere og brukes stort sett også av somaliere, til forretningstransaksjoner og for å sende penger til slektninger. Det er et enkelt system: Hvis en somalisk kvinne i Oslo ønsker å sende penger til sin mor i Mogadishu, gir hun pengene til en hawilaad-megler i byen, og gir ham detaljerte opplysninger om seg selv og om mottakeren.

MEGLEREN SENDER en fax, telefonbeskjed eller en e-post til Mogadishu-kontoret, og hennes mor kontaktes umiddelbart. Hun møter personlig opp på hawilaad-kontoret, gir opplysninger om den personen hun tror har sendt pengene, i tillegg til sin egen identitet. Hvis opplysningene stemmer, får hun pengene, bare noen få dager etter at de ble formidlet fra Oslo. De ulike hawilaad-kontorene gjør deretter opp seg imellom ved å sende penger gjennom regulære banker, eller via handel i forbruksvarer, gull eller husholdningsartikler. Selv om dette har klare paralleller til et ordinært banksystem, hersker det stor mistenksomhet rundt hawilaad-praksisen. Hovedgrunnen til det, er at systemet ikke har oppfylt myndighetenes krav til gjennomsiktighet, og dermed har man gått ut fra at det kunne benyttes til finansiering av terrorvirksomhet. Etter 11. september har myndighetene både i Europa og USA samarbeidet med hawilaad-systemet for å sikre det mot misbruk. Hawilaad-systemet er livsviktig for hundre tusener av somaliere i Somalia og i regionen. Det gir somaliere i diasporaen en mulighet til å hjelpe slektninger som har behov for det. I 2005 anslo Verdensbanken at slike pengeoverføringer til Somalia utgjorde omtrent 825 millioner amerikanske dollar. Dette er mye mer enn verdien av import og eksport, samt internasjonal humanitær- og utviklingshjelp.

AYAAN MOXAMED er lærer i en flyktningleir i Kenya. Hun kommer fra en middelklassefamilie i Somalia, og har slektninger over hele verden. Disse slektningene sender 150 dollar til Ayaan hver måned slik hun kan leve et verdig liv i flyktningleiren. Ayaan investerer disse pengene: Hun har kjøpt høns, driver en liten butikk hvor hun selger te og sukker og når jeg besøker henne sitter hun alltid utenfor huset sitt og strikker. Hun og ektemannen har bare én ung sønn som bor hjemme, og dette begrenser utgiftene. Dermed kan hun bruke noen av pengene på naboene og folk i nabolaget som trenger hjelp. Hassan Aden bor i en liten by nær Minneapolis, Minnesota. Han jobber på et kalkunslakteri der mesteparten av de skitne og monotone jobbene gjøres av somaliere. Han bor sammen med tre andre menn i en naken leilighet der et somalisk flagg på veggen, og en datamaskin med nettoppkobling er den eneste møbleringen. Livet hans i USA fremstår som fargeløst og hardt, men øynene hans lyser av stolthet når han viser meg et bilde av sine to unge døtre i Kairo. Hver måned sender han 400 dollar til kona, slik at jentene kan gå på en god skole og leve et godt liv der.

STØTTEN TIL DE islamistiske domstolene i Somalia kan virke skremmende når man ser den i sammenheng med anklagene om at domstolene har bånd til al-Qaeda. Når media rapporter om unge menn i Oslo som er rede til å gripe til våpen i Somalia, eller om norske kroner som sendes til støtte for islamistene, tjener det kun til å skape avstand mellom nordmenn og somaliere. Slike rapporter beskriver ikke virkeligheten, og er urimelige overfor det store flertall av somaliere i Kenya, USA og Norge: De prøver bare å leve livene sine med verdighet. Oversatt av Frida Nome og Agnete Schjønsby.