Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Somaliere og integrering

Somaliske foreldre har høye utdanningsambisjoner på vegne av sine barn, de etterlyser mer disiplin i skolen og de ønsker generelt mer kontakt med nordmenn.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NOK EN GANG har media gitt oss innsikt i en sak der somaliere står i konflikt med norsk lovgivning. Dette er med få unntak i ferd med å bli det normale hva angår medias fokus på somaliere i Norge. For en tid tilbake pågikk en debatt om omskjæring av somaliske jenter. Så kom saken om barneranere. Også boligproblemer, arbeidsløshet og høye utbetalinger av sosialhjelp blant somaliere har vært debattert mye i media de senere år. Det siste er Dokument 2-dokumentaren «Veldedighet AS» den 30. oktober i år. Der kom det frem at to somaliere har svindlet den norske stat for flere millioner kroner, penger som skulle gått til integreringstiltak for somalisk ungdom. Ikke til å undres over at den norske allmennheten får inntrykk av at somaliere betyr trøbbel for det norske samfunnet. Inntrykket som er skapt av at somaliere ikke ønsker integrering, at mange av dem utnytter sosiale støtteordninger og driver kriminalitet i stor stil, forsterkes av at den svindelmistenkte innehaveren av det somaliske ungdomssentret på Grønland, Mohammed Sheik, sier: «Jeg er i mot integrering». Men når vil media gi spalteplass og mikrofontid til alle somaliere som har et annet syn på integrering enn Sheik, og som lever et lovlydig og flerkulturelt liv i Norge?

I MITT doktorgradsarbeid, som handler om somaliere og skolegang i Oslo og Tromsø, har jeg i løpet av feltarbeidet blitt godt kjent med en rekke somaliske familier. Somaliske foreldre mener at deres barn har behov for å forholde seg til profesjonelle og gode rollemodeller utenfor hjemmet - spesielt i forbindelse med skolegang og integrering i det norske samfunnet. De velsigner tiltak hvor andre voksne fungerer som både faglige og sosiale veiledere, enten det er i regi av Røde Kors, i moskeen eller på ungdomssenteret. De voksne rollemodellene kan gjerne være nordmenn, for eksempel er norske lærere en yrkesgruppe majoriteten av somaliske foreldre verdsetter høyt. Integreringsarbeid er et sentralt punkt på den politiske agenda, og er også et viktig satsningsområde i norsk politikk. For ungdom av somalisk opprinnelse er det spesielt viktig å være en del av det praktiske integreringsarbeidet i Norge.

I STRATEGIPLANEN «Likeverdig utdanning i praksis 2004-2009», utgitt av Utdannings- og forskningsdepartementet, er det overordnede målet formulert slik: «Målet er bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning, det vil si en likeverdig utdanning i praksis.» I planen er det tatt høyde for at minoritetsspråklige ikke er en homogen gruppe, og at tiltak må være målrettede og tilpasset den enkeltes behov. Det skal legges spesiell vekt på å sette inn tiltak som kan bedre situasjonen for de minoritetsspråklige som ikke deltar, og for dem som ikke har det læringsutbyttet vi ønsker i den norske skolen. Somalisk ungdom faller inn under ordningen, da statistikk viser at ikke så mange som ønskelig fra denne gruppen oppnår forventet læringsutbytte.

IFØLGE TALL FRA statistisk sentralbyrå kommer somaliere i Norge dårlig ut på velferdsindikatorer som sosialhjelpsmottak og arbeidsdeltakelse. Hvorfor? For å forstå dette må man vite litt om somaliere i Norge. 62 prosent av dem har bodd i dette landet i mindre enn fem år. I tillegg er den somaliske befolkningen her svært ung, 48 prosent er under tjue år. Mange ungdommer som kommer hit har aldri gått på skole, eller har svært lite skolegang. Få foreldre har lang utdanning fra hjemlandet. Mange har bare barneskole, noen har barne- og ungdomsskole, mens et fåtall har videregående eller høyere utdanning. I tillegg er en vesentlig andel somaliere analfabeter. Foreldre med begrenset eller ingen utdanning har liten mulighet til å støtte barna i skolearbeidet. Majoriteten av ungdommene som kommer til Norge som flyktninger får omtrent ti måneder på å lære norsk i mottaksklasse, før de blir plassert i en vanlig klasse sammen med jevnaldrende norske elever. De har ingen mulighet til å komme på høyde med sine klassekamerater i løpet av årene på ungdomstrinnet. Somaliske førstegenerasjons barn sliter på alle trinn i den norske skolen, men det hjelper på situasjonen å komme til Norge så tidlig som mulig, og gjerne før skolealder.

AT MANGE SOMALISKE ungdommer scorer lavere i karakterstatistikker fra norsk skole kan dermed blant annet forklares med at ungdommene har for kort botid i Norge til at norsk språk er blitt et effektivt læringsverktøy. En fersk rapport fra forsker Vebjørn Aalandslid i Statistisk sentralbyrå støtter mine funn om at kort botid og dårlig norskkompetanse hos barn og foreldre er en av hovedårsakene til mange somaliske elevers lave prestasjoner i skolesammenheng. Til tross for dette har han dokumentert at ved stortingsvalget sist høst var ungdom med somalisk bakgrunn nesten like flinke til å bruke stemmeretten som annen norsk ungdom. «Kanskje er det et forvarsel om en mer deltagende somalisk befolkning. Vi ser ofte at andregenerasjons innvandrere deltar mer i arbeid og utdanning enn foreldrene,» sier Aalandslid. Å bruke stemmeretten signaliserer både politisk engasjement og interesse for samfunnet man lever i. Selv om Aalandslids forskning handler om stemmerett, sier hans funn noe om at det er lettere å være interessert og involvert i samfunnsspørsmål når man kjenner både språket og forholdene i det samfunnet man lever i. Dette innebærer at første generasjons somaliske barn og ungdommer trenger profesjonelle voksne som kan guide dem inn i samfunnet de bor og lever i. Fra mitt materiale har jeg eksempler på somaliske foreldre og barn som språklig forstår hverandre svært dårlig, der eldre førstegenerasjons søsken må være tolk mellom mor som kun snakker somalisk og yngre søsken født i Norge som kun snakker norsk. En mor fortalte at de yngre barna i familien tilbringer så mye tid utenfor hjemmet sammen med norsktalende venner at samtaler med mor blir for sjeldne til at barna får et naturlig forhold til somalisk som et aktivt språk. Slike eksempler indikerer at også somaliske foreldre har behov for «guider» som kan bistå med å manøvrere somaliske familier i det norske utdanningssystemet.

MOHAMMED SHEIKS negative holdninger til integrering er ikke representativt for somaliske foreldres alminnelige oppfatning. Foreldre fra Somalia er engasjerte i barnas skolegang og videre utdanning, og de har trukket frem flere sentrale momenter både politikere og sentrale myndigheter kan ta inn over seg i det videre arbeidet med flyktninger og innvandrere fra Somalia. Somaliske foreldre har høye utdanningsambisjoner på vegne av sine barn, de etterlyser mer disiplin i skolen og de ønsker generelt mer kontakt med nordmenn.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!