Sømløst om besteforeldre

Det hviler en støvete aura av Neil Simon og fordums Waldorf Astoria over denne filmen, men for oss overåringer er jo det helt ok. For alle dere andre må rådet bli å finne underholdning annetsteds.

Neil Simon er ganske riktig mester for skuespillet denne historien bygger på. Steve Martin og Goldie Hawn gjør sitt beste for å blåse liv i liket, men det er relativt nytteløst.

Resultatet er ikke ille.

Regissør Weisman leverer en helt forutsigbar, tradisjonell, bramfri og sømløs utgave av en klassisk forvekslings- og forviklingskomedie:

Det middelaldrende ekteparet Henry og Nancy, som har tilbrakt sine liv i Ohio (det kunne like gjerne vært månen), kommer til New York for å søke ny jobb til Henry, og er tilsvarende «Lost in Space».

Skjønner?

Alt går galt som kan gå galt. Og det er jo ikke særlig morsomt. Særlig når det likevel blir sukkersøt, klissete happy ending til slutt.

Icchhh!

PS. John Cleese er med som spinngal hotellresepsjonist. Det er en artig bonus som dere går glipp av hvis dere følger vårt råd om å styre unna. DS