Sommartider, hej, hej!

Søtt, men lit for overflatisk, om ei tid i livet da søtt er ganske kjipt.

FILM: Det er ingenting som er så jævlig som det å være fjorten, i alle fall ikke hvis en gjeng fjortenåringer får bestemme rangeringen. Med filmen «Fjorten Suger» befinner vi oss nok en gang på den svenske landsbygda.

Vond kjærlighet

Det er solskinn, blonde killar og tjejer, grilling i hagen, hjemme alenefester, skatere og sosser, juging for foreldre, kviser, problemer, krangling, venninner, dansing hjemme alene på rommet foran speilet, knulling, sommartider hej hej, bygdefyll og grøfteligging, bussturer og skrik og skrål, følelser og kjærlighet. Vond kjærlighet. Vi møter Emma, en utilpass fjortenåring. Ikke føler hun seg hjemme i sitt overklassehjem og ikke blant sine overflatiske venner. Det blir ikke bedre av at hun blir voldtatt av brorens kamerat. Hvem skal hun nå betro seg til? Hvem forstår en fjortenåring med ekte problemer? Broren skjønner at noe er galt, men han klarer ikke å snakke med henne. Redningen finner hun i de fordomsfrie og medgjørlige skaterne. Broren finner løsningen på sin egen taushet i å denge folk i fylla.

Debutanter

«Fjorton Suger» tematiserer klassisk vond tenåringstid, pluss den alvorlige voldtekten. Innspillingen varte i fem uker og skuespillerne består stort sett av debutanter. Uten at det synes. De gjør en god jobb, og tolker tenåringstida slik en tenåring opplever den. Problemet med «Fjorten Suger» er at den blir for overflatisk. Den går ikke nok i dybden rundt selve voldtekten og den psykisk smerten en voldtekt medfører. Historien gnistrer heller ikke slik det kan i møtet mellom gutt og pike. Faktumet at man har sett svensk tenåringstid portrettert så mye bedre før, i for eksempel «Fucking Åmål» og «En kjærlighetshistorie», gjør også sitt til at man sitter igjen med et middelmådig inntrykk. Filmen er regissert av fire regissører, kanskje et par kokker for mye?