Sommer, hilsen Nilsen

Når det er tjue graders vann på Katten og tanta til Beate for lengst har lettet på hatten, da tar Lillebjørn Nilsen gitaren med seg og hilser folket med gamle slagere. Han må bare skifte sko først.

- Alle artister har sitt eget ritual før de går på scenen. Jeg må skifte sko for å komme i konsertmodus. Når jeg tar på meg «konsertskoene», kommer adrenalinet, og det føles som å hoppe fra timeteren, forteller han lavt og smilende. Han er klar for sin årlige sommerkonsert på Rockefeller for fjerde år på rad.

Blir han noen gang lei av gamle låter?

- Jeg skaper sangene på ny hver gang jeg opptrer. Sommerkonserten er en spesiell opplevelse fordi jeg spiller alene og kan improvisere sammen med publikum. Det gir meg mye når også unge mennesker kjenner låtene mine. Det blir «full dose Oslo», lover Lillebjørn.

På dansk

Lillebjørn Nilsen er nettopp tilbake fra sitt «andre hjemland», Danmark. Han har tidligere spilt på de store danske festivalene, har hus i Skagen, og nå kommer ei hel plate med trubaduren - på dansk.

- Min danske kollega Martin Lykke jobber med å oversette et helt album med mine låter, og får velge fra øverste hylle, sier Nilsen, som også er oversatt til svensk, islandsk, fransk, tysk og serbokroatisk. Men selv sverger han til norsk, uansett hvor han er i verden.

- Når sangene mine framføres på andre språk, må det gjøres av andre. Jeg synger på norsk. De fleste nordmenn er ikke klar over hvilken gullgruve språket er. Vi lever her. Vi er viktige. Publikum over hele verden forstår sangene mine bare jeg forklarer litt om historiene først, forteller han.

Fremdeles «svanger»

- Hva vil du si med musikken?

- Jeg er jo ingen politiker, men håper at jeg kan påvirke folk på en annen måte. Det overrasker meg at så mange mennesker her i landet sitter foran tv-en og tror de er uinteressante. Jeg håper at sangene mine kan gi dem litt selvrespekt og livsglede. Alle har en historie å fortelle. Den gamle grå dama på 20-bussen, hun kan være «Tanta til Beate», sier han.

Trubaduren er fremdeles like stille når vi spør om planene framover. «Jeg kan ikke snakke om ufødte barn. Men ja, jeg skriver,» sa Lillebjørn Nilsen til Dagbladet for ett år siden.

- Jeg holder på med et fryktelig spennende prosjekt. Det er nesten som å være gravid, men jeg kan ikke snakke prosjektet i hjel heller, sier han nå. Den som venter på noe godt ...