HODEPLAGG: Gregory Porter er godt kledd for norsk sommer i sin karakteristiske finlandshette med Kangol-hatt på toppen. FOTO: TERJE MOSNES
HODEPLAGG: Gregory Porter er godt kledd for norsk sommer i sin karakteristiske finlandshette med Kangol-hatt på toppen. FOTO: TERJE MOSNESVis mer

Sommeråpen stemmeprakt

Vokalstjerneskuddet Gregory Porter klar for NRK1 og Oslo Jazzfestival.

Klokka er nullnifemten og store Gregory Porter (40) kommer ut av heisen i Grand Hotels lobby presis et kvarter etter skjema.

—Beklager at du måtte vente, men noen linjer til en ny sang ramlet ned i hodet på meg i det jeg skulle til å forlate rommet, begynner han og forklarer:

—Det er en sang som handler om en by med store problemer. Jeg vokste opp med mye truende rasisme i et helhvitt område i Bakersfield, California, men fram til nå har jeg aldri klart å konfrontere den delen av livet mitt i tekst og tone. Nå skjer det, og jeg tør ikke annet enn å notere øyeblikkelig når det «kommer» til meg.

—En sang til det tredje albumet ditt?

—Hvem vet? Kanskje den vil passe bedre for noen andre? Vi får se når den eventuelt blir ferdig.

TV og festival
Et drøyt år etter at karrieren tok av som ei kule med det Grammy-nominerte debutalbumet «Water», er Gregory Porter innom Oslo i dobbelt ærend: Synge i «Sommeråpent» på NRK1 i morgen og forberede to kommende konserter under Oslo Jazzfestival.

Vokal-stjerneskuddet skal i ilden i Operaen sammen med Solveig Slettahjell og KORK torsdag 16. august, mens fredag 17. er satt av til klubbkonsert på Nasjonal Jazzscene.

—Hva jeg foretrekker av klubber og konsertsaler? Begge deler byr på utfordringer som jeg liker, sier ex-atleten som ble sanger og skuespiller da en skulderskade satte definitivt bom for en mulig proffkarriere i amerikansk fotball. Musicalen «It Ain?t Nothin? But The Blues» brakte ham fra Vestkysten og over til New York og Broadway, og i dag er han etablert med kone i Brooklyn og klubber, konsertsaler og festivaler verden over som arbeidsplass.

Stolper
Tidligere i år fulgte Gregory Porter opp «Water» med det godt mottatte andrealbumet «Be Good». Konsertrepertoaret hans, en blanding av hans egne sanger og låter fra «the Great American Songbook», hviler nå ikke minst på disse to platenes, med de sosialt kommenterende «1960 What!» og «On My Way To Harlem» som kraftfullt dirrende stolper.

—Noen har kalt «1960 What!» en sint politisk sang. Jeg oppfatter den som dokumentarisk, og disse sangene er uansett bare en del av meg, sier Porter.

—Hvordan definerer du «jazzsanger» i 2012?

—Jeg mener jeg at jeg har lov til å synge låter fra både den klassiske jazztradisjonen — jeg elsker scatsang og bebop-frasering - og fra musikk som mer og mindre tilhører «jazzfamilien», som gospel, blues, soul, rhythm?n blues, funk. Dette er musikk som jeg har vokst opp med, og jeg vet at den blir filtrert gjennom meg og at noe av den kommer ut i alt jeg holder på med.

Det er derfor jeg trenger mye mer enn to album eller en enkelt konsert for å gi et representativt bilde av meg selv som sanger, sier Gregory Porter.