Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Sommerbøker

Sommeren er tida for billigbøker. Juli måneds salgslister er dominert av alt fra Gunnar Staalesens nyeste Varg Veum-roman, «Som i et speil», til gjengangeren «Alkymisten» av Paulo Coelho.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Men også Are Kalvøs harselas med Syden-reiser og Ingebrigt Steen Jensens omstridte «Ona fyr - for deg som vil» frister feriefolket.

Foruten billigbokflommen er det verdt å merke seg at to nye norske romaner ruver på salgstoppen. På andreplass ligger Henrik H. Langelands «Wonderboy», tett fulgt av Tove Nilsens «Kreta-døgn», to av de få bøkene på lista som bare foreligger i hardcoverutgaver.

Dette er to vidt forskjellige romaner, den ene skrevet av en fremadstormende, ung mann, den andre av en etablert og populær kvinnelig forfatter.

Tove Nilsens bok er kanskje den ideelle ferieboka for nordmenn som har fri. Hun tar sine lesere med til Syden-drømmen og krydrer den med all slags anekdoter og historier.

Miljøet er velkjent for venner av Egeerhavet; her er landsbyer og tavernaer, retsina og ouzo, oliven og fetaost. Sikadene akkompagnerer de svale nettene, mens Tove Nilsen skriver om kjærlighet og livserfaring i en slags blanding av bekjennelseslitteratur og diktning.

Også Henrik Langeland praktiserer dette grepet i sin «Wonderboy», som gjennom nesten 500 sider hogger seg inn i det nye Jappe-Norge. Hovedpersonen Christian von der Hall baner seg vei mot toppen i omgivelser og selskaper som bare er lett kamuflerte utgaver av virkeligheten.

Da boka kom ut, ble den av forlaget sendt til et stort antall mer eller mindre kjente nordmenn med en oppfordring om å lete etter seg selv i teksten. Riktignok ville ikke alle finne navnet sitt nevnt, men skikkelser som liknet en selv under et mer eller mindre oppfinnsomt, fingert navn.

Spesielt mange av Medie-Norges gjengangere blir skildret i kapitlet «Siste fredag på huset», der Langeland boltrer seg hemningsløst i en fruktsalat av virkelige skikkelser og verdensberømte kjendiser.

Det blir den rene gjettekonkurransen å finne ut hvem Langeland har hatt i tankene når han kaller folk Hunter S. Thompson eller Walter Benjamin.

Blandingen av fakta og fiksjon er et trekk ved mange moderne romaner. Et spennende trekk, som du finner igjen også i Robert Wilsons roman «Et lite drap i Lisboa». Les den! Den får bli undertegnedes anbefaling på de listene som presenteres på denne sida.