LEGENDEN: Mohammad Ali (1942-2016), forble et mysterium ingen helt evnet å forklare. Mange prøvde. Foto: JEFF JOFFE/IPOL/REX/Shutterstock/NTB Scanpix
<div><br></div>
LEGENDEN: Mohammad Ali (1942-2016), forble et mysterium ingen helt evnet å forklare. Mange prøvde. Foto: JEFF JOFFE/IPOL/REX/Shutterstock/NTB Scanpix

Vis mer

Sommerfugl med sting

Muhammad Ali var også skribentenes bokser. Og mysterium.

Kommentar

Folk som har håndhilst på Muhammad Ali har fortalt at de ble forbauset over håndtrykket hans. Bløtt og silkemykt som på en baby. Mannen som svevde som en sommerfugl, men stakk som en bie, hadde flere myke sider. Mange har strevd med å forstå hvorfor han ble elsket så høyt. Hva hadde denne bokseren som en Mike Tyson ikke har? Begge har jo vært rebeller?

Han har gitt en forklaring selv på hvorfor han ble likt av alle. Da var han godt over 60 år gammel, sterkt plaget av Parkinson. Han løftet en skjelvende hånd og sa: «Det er på grunn av dette. Jeg er mer menneskelig nå.»

I USA tyr man til sine forfattere etter at Muhammad Ali døde sist fredag, for å finne svaret på magien. Joyce Carol Oates, prisbelønt forfatter med bortimot 50 romaner på samvittigheten, skrev i 1987 essayboka «On Boxing». Nå har New York Times bedt henne bidra til å forklare Muhammad Alis storhet. Hun snakker om hjerte og sjel: «Hva betyr det når man sier at en bokser har «hjerte»? Med «hjerte» mener vi ikke teknisk dyktighet, heller ikke uvanlig styrke og utholdenhet og ambisjoner; med «hjerte» mener vi noe sånt som åndelig karakter.»

Hun tror at et varmt sepiafarget lys har lagt seg over fortida hans og dempet forstyrrende detaljer. For det fantes ei tid da han ble kalt forræder. Da han forkastet det han kalte «slavenavnet» Cassius Clay, konverterte til islam og nektet å gjøre militærtjeneste i Vietnam med begrunnelsen: «Jeg har ikke noe usnakka med vietcongene. De har aldri kalt meg nigger.» Det kostet ham en dom på fem år, en diger bot og tre og et halvt års utestengning fra proffboksing i USA.

Men han reiste seg igjen. Så ettertrykkelig at han påtok seg æren for filmfiguren «Rocky». Filmkritikeren Roger Ebert spurte hva han syntes om Rocky og fikk følgende svar: «Jeg har vært så stor at de måtte lage en figur som Rocky, en hvit skikkelse som motstykke til meg i ringen. Amerika må ha hvite forbilder, uansett hvor de tar det fra. Jesus, Wonder Woman, Tarzan og Rocky.»

Den prisvinnende kritikeren Wesley Morris minner om at Ali skrev «braggadocio (brautende) raps som vi kalte poesi, fordi vi på den tida ikke visste hva rap var». Og den kjente, nå avdøde poeten Maya Angelou, har erklært mantraet «float like a butterfly, sting like a bee» som rein poesi: «Jeg mener, som poet, liker jeg det! Hvis han ikke hadde satt navnet sitt på det, kunne jeg ha valgt å bruke det selv!»

Allerede i 1963 så nyjournalistikkens far, Tom Wolfe, bokserens magi: «Han er bare 21 år gammel, men karrieren til Cassius Clay kommer til å bli en av disse fascinerende historiene i amerikansk boksing eller showbusiness eller folkesymbolikk eller hva det nå er han egentlig holder på med.»