Sommerlig smell

Minimalismens kraftkonger i norsk rock.

CD: I likhet med Euroboys har BigBang en gitarvirtuos som sentral musiker. Knut Schreiner har et fyldigere bandsound rundt seg, men gruppene har felles en fascinasjon for bredden i California-rockens mange uttrykk.

Gjester

Øystein Grenis BigBang er i utgangspunktet en slags minimalismens kraftkonger i norsk rock. På konserter kjører trioen et «inn-til-beinet»-uttrykk med trommer, bass, gitar & sang som basis. Denne plata lener seg til Crosby, Stills, Nash & Young-kvartettens diverse eksesser. Senterpunktet befinner seg både musikalsk og mentalt et sted midtveis mellom Buffalo Springfield og Crazy Horse.

Det knallharde uttrykket som BigBang har dyrket på flere av sine plater, er myknet opp med gjester på piano, keyboard, fele og blåsere, med stilige vokalharmonier og på det avsluttende sporet et helt symfoniorkester -   fra Bratislava.

Gitarklo

Selvsagt blir CSNY-referansen for smal, selv om en låt som «Not A Rolling Stone» er så tett opptil Woodstock-festivalen du kan komme.

Men Øystein Greni er en mann med hodet fullt av musikalsk input. Første låta, «Saturn Freeway» , er en sommerlig, vokalharmonisk kabrioletstemning -   med Crosby & Nash i baksetet. Neste låt er en gyngende rocker med en tittel som henviser til Muhammad Ali, «Fly Like A Butterfly Sting Like A Bee» . Greni stikker fram gitarkloen i «Wherever You Are» , og «From Acid To Zen And Back Again» er flott tittel på en høytflygende rocker som skyter fart med gitaren som propell.

King Midas-coveren «Going Home» kan minne om John Lennon anno «The White Album» mens den avsluttende «Music in Me» som kontrast er den rene voggesangen av myke toner. BigBang with strings. Albumet ebber ut som den rene symfonien fra de slovakiske strykerne.

Dette er et album som på en utmerket måte kombinerer det grovhogde og det melodiøst innsmigrende. Går sommeren trygt i møte med BigBang.