MØTER MOTSTAND: Kulturminister Thorhild Widvey har bestemt seg for å slippe butikkene fri på søndager, men verken eiere, ansatte eller forbrukere er særlig positive. Foto: Ned Alley / NTB scanpix.
MØTER MOTSTAND: Kulturminister Thorhild Widvey har bestemt seg for å slippe butikkene fri på søndager, men verken eiere, ansatte eller forbrukere er særlig positive. Foto: Ned Alley / NTB scanpix.Vis mer

Søndagslåst debatt

Forslaget om søndagsåpne butikker er en mulighet til å endre et dårlig system.

Kommentar

Den når ikke helt opp i konkurransen om Norges dummeste lov, den er definitivt slått av Gjerdrums politivedtekter som forbyr kortspill på åpen gate. Men Loven om helligdagsfred hevder seg greit. Hvis du skroller forbi lovens paragraf 1 om «vern av det gudstjenestelige liv», paragraf 2 med elleve definisjoner av helligdag og paragraf 3 og 4 om forbudte søndagsaktiviteter, så finner du bestemmelsene om søndagsstengte butikker. Med tolv intrikate unntak.

Dette er loven som gjør at du ikke kan søndagshandle dagligvarer i en butikk større enn 100 kvadratmeter, men er henvist til Brustad-bu. Dette er loven som gjør at du kan handle hagemøbler på Plantasjen men ikke på Maxbo eller Skeidar. Som gjør at du kan kjøpe plast-troll på suvenirbutikk, men ikke t-skjorte på Bik Bok. Som gjør at Vaksdal har fått status som turiststed og kan holde søndagsåpent, mens Ålesund, som har besøk av en halv million turister i året, har fått avslag og må holde stengt når cruiseskipene kommer. Dette er loven som trolig brytes hver søndag i Oslo, til glede for byens befolkning og til skuldertrekk fra lovens lange arm, som innrømmer at de har viktigere ting å gjøre enn å fyke rundt med målebånd. Loven er et resultat av en politisk dragkamp på 90-tallet.

Striden om søndagsåpne butikker er polarisert. Hele den rødgrønne blokka er imot og på borgerlig side er det sprik: Høyre og Frp vil gi alle butikker lik mulighet til å holde åpent alle søndager unntatt helligdager. Venstre vil at kommunene skal bestemme selv. KrF er helt imot. Selv om det er flertall for åpning, er det ikke så enkelt. KrF står hardt på, til tross for at saken ikke er nevnt i samarbeidsavtalen og at de tidligere mente det samme som Venstre. Og ikke bare arbeidstakernes høye beskytter, Handel og Kontor, er imot. Det er også arbeidsgiverorganisasjonene Virke og NHO Handel. Motstanderne har folket med seg, viser spørreundersøkelser.

Mange kan nok tenke seg å handle på søndager og selv bestemme hva som skal være handledag og hva som skal være turdag. Det er ikke slik at alle har fri på søndager uansett. Men det veier tungt når arbeidstakere og arbeidsgivere har inngått allianse imot, og med gode argumenterer. Nå slår tilhengere og motstandere hverandre i hodet med hver sine foretrukne rapporter. Regjeringen har en fra OECD som viser økt sysselsetting og produktivitet. Handelsorganisasjonene har skaffet norske rapporter som viser at det blir mer søndagsjobbing på dem som allerede jobber, og ingen produktivitetsvekst.

Man skulle kanskje tro seg at en regjering som er opptatt av kunnskap, ville være interessert i å konsekvensutrede en såpass stor lovendring, slik handelsorganisasjoner har tatt til orde for. Ingen av disse holder åpningsreglementet hellig. Men det har de avslått. Dermed bidrar ikke regjeringen i særlig grad til fakta på bordet. Når effekten av endring er uklar, gjelder regelen om at man vet hva man har, men ikke hva man får. Nordmenn flest ser nok ikke på dagens system som et kjempestort problem. Den fungerer noenlunde, man vet at loven er der av en grunn. Da er det ikke rart at folk er skeptiske til endring.

Det er kanskje en i-landssak. Men det er en sak. Lovverket er 20 år gammel men framstår utdatert, med sine merkverdigheter, skeivheter og logiske brister. Det betyr ikke at løsningen nødvendigvis må være et frislipp, men det kan bety at regelverket trenger en justering. Foreløpig er det få som snakker om mulige løsninger. Hva med for eksempel å: Holde kjøpesentrene stengt, men la butikker i bysentrum ha åpent for dem som foretrekker urban søndagstur. Eller å la butikkene ha søndagsåpent i noen timer. Å la flere kommuner få definere seg som turistkommuner. Å droppe 100 kvadrat-regelen for matbutikkene. Eller å luke litt i vareutvalget til det der viltvoksende gartneriet?

Et nytt søndagsregime kan brukes til å understøtte annen politikk innen by- og sentrumsutvikling, infrastruktur, næring og klima. Det kan bidra til en profil og en retning. Mange norske bysentrum taper for kjøpesentrene og er rene spøkelsesbyer på søndagene. Dette kan man gjøre noe med.

Akkurat nå framstår alternativene som enten - eller. Det er mulig det er strategisk lurt for partiene. Men resultatet er en litt fastlåst ideologisk diskusjon som kun en partimenighet (og journalister) kan elske. Det første som må åpnes er debatten. Høringsrunden nærmer seg slutten. Høyres Kristin Vinje skal forhandle med KrF og de andre på Stortinget til høsten. Hun sier hun er mest opptatt av å få til enighet om et bedre rammeverk. Det kan ligge et kompromiss der framme. Helst uten nye Brustad-buer.