Sondre-jubel på La Scène

PARIS (Dagbladet): Paris en helt vanlig mandag i begynnelsen av mars. I et radiostudio på den ene kanten av byen: direkteoverføring av konsert med Röyksopp. På en klubbscene på høyre elvebredd: akustisk konsert med Sondre Lerche.

  • Norsk musikks stille, lille marsj ut i verden fortsetter. Dimmu Borgir kan oppleves i Hollywood tirsdag, det er «Röyksopps Night Out» i Amsterdam i kveld, St. Thomas starter Europa-turneen sin i Hamburg neste torsdag, Poor Rich Ones og Mortiis turnerer på kontinentet i april og mai, M2M lanserte plata si i USA tirsdag, og a-ha presenterte «Lifelines» i Berlin i går kveld.
  • Selv var jeg i Paris denne uka i den tro at jeg skulle se den amerikanske folk-sensasjonen The White Stripes på La Schne i 11. arrondissement. Vel framme i Rue des Taillandiers, et steinkast fra populære Bastille, får jeg beskjed om at Jack og Meg White har meldt avbud. Puh, skuffet! Men hei, i neste setning får jeg høre at det er skaffet en erstatter ved navn Sondre Lerche!
  • I køen på vei inn møter jeg Sondre med slitt, rød Adidas-lue. - Jøss. Er du her?

Han har flydd ned alene for å gjøre denne radiokonserten i regi av Oüi - La Radio Rock. Interessen for ham er stigende i Frankrike etter at debutalbumet «Faces Down» ble gitt ut i januar, til strålende anmeldelser. Innflytelsesrike Inrockuptibles har omtalt Sondre-albumet som det vakreste som er kommet ut hittil i år. Unge Lerche synes det er «grådig kjekt» med den slags oppstuss, men har tatt av i svært beskjeden grad.

- Så fint at det er nordmenn her. Da må jeg spille fint, sier han og går smilende til garderoben.

  • I 22.30-tida blir han introdusert av Oüi-programleder Melanie Bauer. - Han er en ung og moderne musiker med et godt utseende. Han har alt det som skal til - til og med humor, sier hun. Så kommer Sondre inn på scenen.

Han kan ikke et ord fransk, men kommuniserer uten problemer med de 200 inviterte på La Scène. Han leker seg gjennom improviserte versjoner av «Faces Down», «No One's Gonna Come», «You Know So Well» og «Virtue and Vine». Alene med gitaren framstår han sikrere og friere enn med band. I en og samme sang er han dramatisk, bittersøt, munter og romantisk trist.

  • - Merci boco. Ko-ko, klovner Sondre. Og forteller at han bare er en liten gutt fra Norge. Et par jenter på første rad kan samtlige tekster. Og på siste låt tar publikum over hele na-na-na-koret .- Grådig kjekt, sier Sondre etter konserten.