Sondre Lerche

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

CD: Det ikke akkurat vært noen tvil om Sondre Lerches talent. Fra de første EP-smakebitene kom fra jyplingen i starten av 2001, har han ikke bare utvist en musikalitet og et populærmusikalsk referansespenn som har gitt ham plass i «de gamle unge»-klubben, men han har også vist seg å være en singer/songwriter i superkarismaklassen.

Denne unike kombinasjonen av vidunderbarn og sjarmtroll er sjelden og nesten dødelig for dem som blir truffet. Og her kommer unge Lerche, nå 21 år gammel, og peprer oss med gode følelser igjen.

«Two Way Monologue» viderefører alt det debutplata «Faces Down» lovet.

Det er en mer moden plate enn debuten - i betydningen mer selv- og stilsikker - og den er rikere og rausere produsert. Her er det strykere, blåsere, steelgitar og kvinnestemmer, og han har kommet opp med en stor bukett sanger som er litt mer tidkrevende å få taket på enn de på debuten, men som til gjengjeld føles både fyldigere og mer fullendte.

Mest fascinerende er det at Sondre våger å ta dem med så vidt langt ut i periferien. Han nærmer seg Disney og 30-tallet i det instrumentale mellomspillet «Wet Ground», og evner fortsatt å gi smaken av caipirinha i munnen når han avser sine brasilianske bossaforbilder med små, gjennomtenkte visitter.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.