Sondre med swingfot

14 sanger, noen av dem praktfulle, ingen av dem dårlige, er serveringa på Sondre Lerches «Duper Sessions».

CD: Ryktene om «jazz» er overdrevne, men swinger gjør det. Sangeren (mer enn trompetisten) Chet Baker og den melodiøse, swingende jazzen som var \'30, \'40 og de første \'50-åras amerikanske populærmusikk har inspirert Sondre Lerches tredje album, men først og fremst er sanger/låtskriver Lerche en sann original i sin generasjon. Dermed kan han også leke med inspirasjonskildene med stil, frihet og åpenbar bevissthet om den viktige forskjellen mellom inspirert av og plagiere .Jørgen Træen har produsert Lerche og The Faces Down Quartet - piano,gitar,bass,trommer - i sitt Duper Studio, og gitt dem et lett, ryddig lydbilde. Lette og tilforlatelige virker melodiene også, men det uanstrengte musikerhåndverket skjuler rytmiske og harmoniske finurligheter samt noen melodiske vendinger som gjør låtene til mer enn sjarmerende, fortglemt ørefyll.Det samme gjelder tekstene. Lerche er god til å snekre fikstflytende poptekst, men under den ordrike overflaten lurer ofte et annet og mer sårbart, reflekterende lag.I tillegg til ti egne låter byr Lerche & Co på originale versjoner av blant annet «Night And Day» og «The More I See You» , og den tålmodige lytter vil også kunne glede seg over Knutsen & Ludvigsens absurde «Lulu fra Honolulu» som bonus. Vel blåst med «den vanskelige tredjerunden».