Sondres sang

Da Sondre Lerche (18) gikk på skolen, ble han ertet fordi han likte Morten Harket.

- WHEN I LOOSE my sleep, it\'s you I miss. Og kroppen hans spenner seg i en bue opp, opp mot mikrofonen. Ansiktet er konsentrert, øynene halvveis lukket. Sondre Lerche er på Verftet i Bergen. I et lite rom som er mer lufttett enn lydtett, øver han på sangene sine sammen med de voksne. De som er ti år eldre, og kan fortelle ham hvordan han skal koble gitaren sin til forsterkeren. Her tilbringer de timene, selv om sola er ute og overrasker bergenserne. Sangen er ferdig.- Var det fint, sier han spørrende.

ETTER EN STUND sier Sondre takk for i dag, gir gitarene til pappa og går ut og gjennom gatene sine. Sangene sitter nesten som de skal, han har kjent dem lenge. - Plata var ferdig for et år siden. I hodet mitt tenker jeg på nummer tre, og nummer to har jeg allerede spilt inn hjemme i studioet mitt, sier han. - Vil dere være med hjem og høre på noe av det?

SONDRE ER GUTTEN det har vært snakket om, ventet på, forventet fra og ment om siden by:Larm i Bergen for ett og et halvt år siden. Da var han også vokalist, gitarist og låtskriver i Side Effects, men Virgin ville ha ham og bare ham. Men vi tar et skritt tilbake og stikker innom Cafe Opera. Her har historien hans også en begynnelse. Før Virgin og verden. - Jeg var 13-14 år og søsteren min jobbet her. De brukte å ha akustisk kveld på tirsdagene, og en kveld tok jeg mot til meg og spilte. Morten Harket-covere selvfølgelig. Og så fikk HP Gundersen høre om meg - det er han som har produsert plata sammen med Jørgen Træen. Han er 48 år og min musikalske sjelefrende. Sondre drikker brus og kikker ut i rommet. - Den plata jeg gir ut nå, er veldig forankret i klassisk poptradisjon. Men jeg føler at jeg har brukt opp de knepene nå. At det jeg lager nå er veldig annerledes enn «You Know So Well» og «No One\'s Gonna Come». Jeg skulle ønske at jeg kunne skrive slike sanger i dag også, men jeg kan det ikke lenger. Så stopper han setningen et øyeblikk. Og ler. - Egentlig sitter jeg og lyver nå. For jeg skrev en veldig klassisk popsang sist uke. Det er sikkert bare jeg som innbiller meg at alt jeg gjør nå er så annerledes.

DET ER IKKE akkurat originalt å si at man alltid har holdt på med musikk. Men Sondre sier det likevel. At det så lenge han kan huske ikke har vært noe annet alternativ, ikke noe annet han har tenkt på. - Jeg hørte på a-ha fra jeg var fire år, det traff meg veldig. Det var sånn jeg ble interessert i musikk. Fra jeg var fire til jeg ble ti, var a-ha alt jeg hørte på og tenkte på. Sondre er i dag akkurat langt nok unna til å se på det som sjarmerende flaut. - Det var en periode alle guttene i klassen likte Metallica. Du kan tenke deg hvordan det var å si at Morten Harket var favoritten, og at jeg elsket a-ha! Og på den tiden hadde han fletter også... Men det er de samme folka som i dag sier at det er bra at a-ha er tilbake, at de er bedre enn noen gang. De aner jo ikke hva de snakker om. Men det gjør Sondre. Og han vet hva han liker og ikke liker. Vil og ikke vil. - Plateselskapet er glad for at jeg engasjerer meg. Og jeg gjør det fordi jeg synes alle sidene ved dette er spennende, og jeg vet hva jeg ikke vil.

- Hva er det du ikke vil da?

- Jeg gjør ikke playback eller singback. Gidder ikke å snakke med Se & Hør. Og stiller ikke opp på ting som ikke har med musikk og gjøre.

- Betyr det at du aldri skal være med på «Fangene på fortet?»

- Ja.

VI GÅR UT i sola igjen, og jakter på Fløybanen. Der den begynner eller slutter har Sondre hybelstudio - uten naboklaging.- Hittil har jeg spilt inn alt med hodetelefoner på. Og trommelydene har jeg laget med munnen - hør!

>- Hvilken sang er du mest fornøyd med?

>- Hm. Kanskje «Living Lounge»? Det skjer ting i akkordene og melodien der som jeg ikke helt begriper. De beste låtene er de som du etterpå ikke helt forstår at det er du som har laget. At det er utenfor din rekkevidde på en måte.

- Er det noen sanger du skulle ønske du hadde skrevet da?

- Jeg skulle ønske at jeg hadde skrevet samtlige av Burt Bacharachs låter. Minus de på åttitallet, de var dårlige. Og «The Great Intoxication» av David Byrne er sterkere enn noe annet jeg har hørt, sier han og setter på en ny sang.- Åh. Nå synes du kanskje det er ekkelt å høre på - etter at jeg sa det med trommelydene...

SONDRE TAR gitaren og setter seg i senga med beina i kors. Gjemmer føttene med de lyseblå sokkene, og begynner å spille. Her er han bare for seg selv og musikken. På gata har han begynt å bli et ansikt for andre. En som folk kjenner igjen. - Hvis de gjør det på en hyggelig eller litt ydmyk måte, så er det jo smigrende. Men hvis de bare er en kjendisgreie, bare kjenner meg igjen fra tv, så er det ikke det. Det blir så dumt, sier han. Før han kommer med en innrømmelse. - Hvis jeg hadde gått på gata med søsteren min, og vi hadde sett Tor Endresen, så hadde jeg nok pekt og sagt: Se! Og så hadde vi fnist litt.

OM EN LITEN måned kommer endelig plata det har vært snakket om så lenge. Sondre har allerede gitt ut to ep\'er, men likevel vil noe bli annerledes etter dette. Mer på alvor. Selv synes han det største er å være ferdig med alle årene på skolen. - Det er egentlig den største forskjellen i livet mitt. Jeg har vært ansatt der i tolv år, men herfra er det bare musikk.

- Og nå skal du flytte til Oslo..?

- Nei. Jeg har faktisk blitt bedt om å ikke gjøre det. «Samme hvordan det går Sondre, så flytt aldri dit.»

- Hvorfor ikke?

- Jeg tror ikke musikken min blir bedre av at jeg bor der. Og det er her jeg har de folkene jeg har lyst til å ha.

Sondre Lerche (18) spiller på Øyafestivalen i dag klokka 17.50.

Programmet finner du her