Songs From The Pocket

Jørun Bøgeberg har åpnet døra til nødbassutgangen og kommer ut med et lavstemt og gjennomarbeidet, men også rytmisk spennende soloprosjekt: «Songs From The Pocket.»

Han har hatt med seg et godt knippe dyktige artister i studio, men uansett hvordan vi vrir og vrenger på strengene er dette Bøgebergs ego-album.

Hans signatur preger så vel tekster som melodier som vokalinnslag, bass, slide, indianertrommer, sitar og en programmerings-finger.

Skjønte du det ikke da Per Vestaby steg ut, så vit det nå, du kan stole på alene-bassister. Spesielt en med Bøgebergs kvaliteter. For cirka 20 år siden så vi ham som passe harryheavy-gutt i bandet Flax. Siden dengang har han vært en musikalsk landstryker med både a-ha og andre, men han har alltid vært bak-der-med-groovet-et-3 sted.

Og, når du står dønn i bassgangen, er det smart å putte nyttige og unyttige «Askeladden-gjenstander» i lomma. Det har Bøgeberg gjort med stødig hånd, og bare her og sporadisk der høres det litt for speiderkorrekt ut.

I en tid da folk vil bli popstjerner mens de er på ultralyd-nivå, er det godt å få den stillheten Bøgeberg byr oss. En harmonisk lavstemthet med referansepunkter til blant annet en Robbie Robertsen. Det er mer enn godkjent.

Gidder du å lytte en stund til «Songs From The Pocket», vil du finne en ydmyk vandringsmann og musiker av den rytmisk lekne sorten.