Sonic Youth

Støyrockens stamfedre så dagens lys på den egenarrangerte no wave-festivalen «Noise Festival» i New York i 1981. Navnet er stjålet og sammensatt av favorittbandene til bandets gitarist Thurston Moore, Big Youth og Sonic Rendevouz.

Sonic Youth, omtalt som «det største bandet av de som aldri ble store», brøt ny grunn i bruken av nedstemte instrumenter, uvanlige hjelpemidler på gitarhalsen, utradisjonell låtstruktur og generell misbruk av lytternes trommehinner. Inspirasjonskilder og temaer musikken kretset rundt var heller ikke akkurat mainstream. Ta for eksempel 1986-EPen «Death Valley '69», som handlet om Charles Manson-gjengens drap på Roman Polanskis gravide kone i 1969.

Selv om bandet selv fortsatt var høyst oppegående, eksploderte arven etter Youth i 1990. Grunge-bølgen tok hele den vestlige verden med storm, og det regnet flanellsskjorter og halvsure gitarriff i seige taktarter. Youth var ikke bare inspirasjonskilder for denne bølgen, gitarist Thurston Moore var også den som fikk Geffen til å signe Nirvana, og Kim Gordon var en viktig brikke i dannelsen av Hole. Å høre «Teen Age Riot» på bandets mesterverk «Daydream Nation (1988) er som å høre herolden rope ut «Nirvana kommer snart».

Men Youth ble ikke stående på sidelinjen og se sine åndelige avkom selge til millioner uten å gjøre noe med det. «Dirty» (1992) var mer mainstream enn tidligere utgivelser, Butch «Nevermind» Vig var medprodusent, og det havnet til og med på Top 10 i Storbritannia med hiten «100%».

To år seinere ga et nytt samarbeid med Vig dem et visst kommersielt gjennombrudd i hjemlandet med en 34. plass for «Experimental jet Set, Trash and No Star», utgitt bare en måned etter Kurt Cobains selvmord. I 1996 fikk bandet æren av å delta sesongavslutningen for «The Simpsons». Men etter tre eksperimentelle EPer på egen label og utgivelsene av albumene «A Thousand Leaves» (1998) og «Goodbye 20th century» (1999), der bandet tolket samtidskomponister som Yoko Ono og John Cage, var de trygt tilbake på den smale soniske sti.

Sonic Youth og dertil tilhørende soloprosjekter har vært i Norge flere ganger. I 1992 spilte de på Alaska, Thurston Moore spilte på So What! i 1999 og sommeren 2000 spiller de på Quart. Bassist Kim Gordon har også samarbeidet med den norske installasjons- og videokunstneren Bjarne Melgaard.