Sonic Youth

Støyende, men ikke så stilig som forventet.

Sonic Youth er blant de mest vindskjeve og vridde band jeg kjenner til. De støyende newyorkerne har oppdratt en generasjon i alternativ og underfundig rock. Låtene deres framstår ofte halvferdige og hjelpeløse. De presenteres på en uvøren og skitten måte - på motsatt akse av polert - og flinkisorientert musikk. Men inni dette infernoet fins fine melodier.

Thurston Moore og co. bygger på det kunstneriske, urbane uttrykket vi kjenner fra Velvet Underground. Det er eksperimentlysten som driver Sonic Youth til å lage styggvakkermusikk, som på plate ikke kan annet enn å fascinere. Men live var konserten i går en blandet fornøyelse. De sære og bisarre elementene av gitarklimpring og øsende støy virket i perioder både retningsløse og lite stilige. Men konserten tok seg opp etter hvert, men imponert ble jeg ikke. Jeg foretrekker dem heller på plate.