Sonic Youth

En liten pølse holder ikke når du er middagssulten.

CD: Sjelden at ordet «unødvendig» kan assosieres med en Sonic Youth-utgivelse. I dette tilfellet, en samling obskuriteter fra gruppas Geffen-relaterte aktiviteter, må det likevel sies at du i hvert fall bør være oppe på 8 på en fanskala fra 1 til 10 for å få noe fornuftig ut av «The Destroyed Room». Komplettister vil ha mange av sporene fra før, og da blir en slik samling ikke annet enn en øvelse i kontekstplassering. Maksimalt nerderi er en nær 26 minutter lang og uredigert «The Diamond Sea», sju minutter lengre enn versjonen som avslutter 1995-albumet «Washing Machine». Med «bare» 11 spor, uansett hvor velvalgte og hørverdige de er, blir det hele i overkant fragmentarisk og en litt for kort alternativ løype i SY-produksjonen. Derfor burde de like gjerne gått for det digre, altomfattende boksformatet, målgruppa vil uansett være deres ivrigste fans.