Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Sonny Rollins holder koken

76-åringen i strålende form på eget plateselskap.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

CD: 76 år gammel kommer Sonny Rollins med «Sonny, Please», hans første studioplate på fem år og den første på hans eget selskap, Doxy. Pr. i dag er den bare tilgjengelig fra www.sonnyrollins.com som nedlastbare mp3-filer eller postordre-cd, mens iTunes- og ordinær cd-distribusjon muligens kommer etter hvert.

DET NYE MØTET med tenortitanen er en sann svir. Elegant og med enorm autoritet tolker han kjente underholdningsmelodier som «Serenade», «Someday I\'ll Find You» og «Stairway To The Stars» og nye egne låter, blant dem en fengende calypso (noe annet ville ikke være Rollins). Med seg har han sine faste medspillere Clifton Anderson (trombone) og Bob Cranshaw (elbass) pluss gitaristen Bobby Broom, trommeslageren Steve Jordan og perkusjonisten Kimati Dinizulu, og de låter godt samspilt og antakelig nøyaktig slik Rollins ønsker det. Men som så ofte er det det kraftfulle tenorspillet som løfter musikken, robust-romantisk i balladene og fortsatt med en nesten uslåelig kombinasjon av djervhet og oversikt i improvisasjonene. Å forlange at Sonny Rollins i sitt 77 år skal toppe sine egne klassikere, vil være urimelig, men selv målt mot dem, er dette høyst høreverdig fra en av de siste store saksofonstemmene i Coltrane-generasjonen. Huntsville er gitarist Ivar Grydeland , bassist Tonny Kluften og trommeslager/perkusjonist Ingar Zach - kjernen i impro-ensemblet No Spaghetti Edition. Men heller enn fri improvisasjon er trioens «For The Middle Class» en klangfest med stø puls og myke harmonier. To lange høytempostrekk, fyrt på groover og korte, repeterte melodifigurer i en slags elektronikacountry, dominerer, mens kontrastene kommer i en kort, flytende klangmasse («Serious Like A Pope») og den stillferdige, akustiske gitarmeditasjonen «Melon». Lydveven fra mange, ofte uortodokst spilte instrumenter samt noen bokser varierer i tetthet, og gir dermed tiltrengt dynamikk til en på alle måter original og tiltalende musisering. Eldbjørg Raknes kommer med to plater på sitt nystartede MYrecordings, «Solo» og «I Live Suddenly». På den første er det stemmen hennes og live sampling som rår grunnen, på den andre har hun med seg elpianist Maria Kannegaard, gitarbassist Nils-Olav Johansen og trommeslager Per Oddvar Johansen i sin TINGeLING-kvartett. All musikk på to spor nær er hennes egen og tekstene er dels hentet fra kjente forfattere, dels vokallyder på hennes eget «språk».

SOM SIN KOLLEGA Sidsel Endresen er Raknes en eksperimenterende stemmebruker, kompromissløst søkende i sitt gjennom mange år etablerte uttrykk uten å skjele til hva som er «salgbart». «Solo» er en invitasjon til nærkontakt med forskerferden, på godt og vrient, mens «I Live Suddenly» er mer umiddelbart iørefallende med et formidabelt finstilt band omkring den umiskjennelig Raknes\'ke vokalformidlingen. Begge platene tilbyr et alvor som en konsentrert lytter vil få mye ut av, men heldigvis uten å være pretensiøse eller tilkjempet «seriøse».