Sophie Zelmani

Hun blir bare bedre og bedre.

CD: De som logger seg på Sophie Zelmanis karriere nå, vil nok tenke at svenskene her har fått seg et kvinnelig motstykke til den skummelt gode Nicolai Dunger. Men Zelmani har holdt det gående i snart ti år, og når her, på sin femte plate, en foreløpig formtopp. For hver plate har hun og hennes faste produsent Lars Halapi foredlet det i utgangspunktet lette og mildt countryinspirerte poputtrykk, gjort det dypere og mer sofistikert i en finmasket prosess. «Love Affair» er blitt en usedvanlig rikholdig plate, relativt dempet og fåmælt i utrykket (svært vemodig er den også), men med en kraft og en stemning som er usedvanlig tiltrekkende. Varm lyd, sterkt stemmemessig nærvær, gode sanger og lekre arrangementer. Smakfullt nok låter det som sisteutgaven av Cardigans på tur i Laurel Canyon og Nashville, altså vestkystpop og L.A.-folk anno pluss/minus 1970 med noggo attåt.