SØPPELKAOS: Det har kommet over 25.000 klager på søppeltømmingen i Oslo etter at selskapet Veireno overtok ansvaret i alle fire anbudsområder i Oslo 3. oktober. Vaktmester Robert Schaug ved Solfjellet borettslag på Haugerud i Oslo viser oppgitt fram søppelberget som tårnet seg opp i høst. Foto Stein J Bjørge  
SØPPELKAOS: Det har kommet over 25.000 klager på søppeltømmingen i Oslo etter at selskapet Veireno overtok ansvaret i alle fire anbudsområder i Oslo 3. oktober. Vaktmester Robert Schaug ved Solfjellet borettslag på Haugerud i Oslo viser oppgitt fram søppelberget som tårnet seg opp i høst. Foto Stein J Bjørge  Vis mer

Søppel og politikk

Oslo kommune har engasjert et renovasjonsbyrå som ikke makter jobben. Det har skapt tusenvis av klager og tilsvarende rotteplager. Hvorfor rydder ikke Byrådet opp i dette?

Meninger

I begynnelsen av oktober overtok Veireno ansvaret for søppeltømmingen i Oslo. Det var det forrige Byrådet som hadde gitt oppdraget til firmaet, som vant anbudet med 420 millioner kroner. Det var 81 millioner lavere enn det nest laveste anbudet.

Problemene startet umiddelbart, fordi firmaet ikke hadde biler som kom inn i garasjeanlegg for å hente søppel. Siden har problemene bare økt, og før jul var det mottatt over 25 000 klager.

Skadedyrkontrollen sier det er like mange rotter som innbyggere i Oslo. Per 1. januar 2016 hadde Oslo 658 390 innbyggere. Rotteplagen har økt på grunn av manglende søppeltømming.

Veireno’s forretningsidé er effektiv innsamling av husholdningsavfall. «Vårt arbeid har en svært viktig samfunnsfaktor, som vi er stolte av». Firmaets visjon og verdier er kvalitet hele veien, og de ansatte er firmaets viktigste ressurs. Dette er et typisk eksempel på et konsulentfirmas klisjeaktige språkbruk. Man tror at slike floskelformuleringer på papiret påvirker den daglige virkelighet. Erfaringene Oslo har med Veireno er et godt eksempel. Verken forretningsidé, visjon eller verdier er i samsvar med virkeligheten som Veireno har ansvaret for.

Virksomheten baserer seg på arbeidere fra land med lavt lønnsnivå og høy arbeidsledighet. Arbeidstilsynet er ikke ferdige med sine undersøkelser. Timelister som Fagbladet har fått tilgang til viser at de ansatte har ekstreme arbeidsdager og uker, som trolig viser flere brudd på arbeidstidsbestemmelsene. Fafo har nylig dokumentert i en rapport at de siste årenes arbeidsinnvandring, særlig fra Øst-Europa, har skapt større lønnsforskjeller i Norge. Kommunen som oppdragsgiver må være klar over slike forhold når de inngår kontrakter med private aktører.

Direktør Jonny Enger, som driver Veireno, er eneaksjonær. Han har skaffet seg store private formuer på et titalls kommunale oppdrag, og har Norges største renovasjonsoppdrag. I tillegg til en årslønn på 2,5 millioner kroner tok han i fjor ut et utbytte på 8 millioner. Spørsmålet som melder seg er i hvilken grad fellesskapets skattepenger skal bidra til en bedriftsleders luksus, som de ansatte i stor grad bidrar til p.g.a. sine arbeidsvilkår. Dette er et politisk spørsmål som byrådslederen må ta stilling til.

Byrådet må også ta stilling til hva man skal gjøre med en anbyder som viser at han ikke har vært i stand til å holde lukrative kontrakter, og til å påta seg oppdraget. Det må være kontraktsbrudd at det går over tre måneder før firmaet klarer å oppfylle kontraktens forpliktelser. Vi vet fortsatt ikke om problemene er løst.

Et annet spørsmål som reiser seg er selve anbudsregimet. Hvilke kravspesifikasjoner gjelder med hensyn til de ansattes lønns- og arbeidsvilkår, når vi vet at ansatte kommer fra øst-europeiske lavtlønnsland? Det neste spørsmålet blir: hvor effektiv er kontrollen med at norske arbeidstidsbestemmelser overholdes? Og er det fornuftig politikk at skattepenger skal finansiere bedrifsteieres luksusliv? Byråd Raymond Johansen har en del han må ta stilling til før neste valg.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook