HANDELSKRIG: Kvegdrivere, her med kveg fra beiteland som er ødelagt regnskog i Brasil, nær byen Uruara i delstaten Pará. Det kan bli herfra Russland må hente deler av sine matvarer. Foto: REUTERS / Scanpics / Nacho Doce
HANDELSKRIG: Kvegdrivere, her med kveg fra beiteland som er ødelagt regnskog i Brasil, nær byen Uruara i delstaten Pará. Det kan bli herfra Russland må hente deler av sine matvarer. Foto: REUTERS / Scanpics / Nacho DoceVis mer

Sør-Amerika kan redde Putin fra Europa og USA

Sør-Amerika har fått en historisk mulighet til å brødfø Russland etter president Vladimir Putins straffetiltak mot EU, USA og resten av Vesten, deri Norge.

Kommentar

Så, når norsk fisk ikke slipper til på det russiske markedet, kan Russland få fisk fra Chile og Peru.

President Vladimir Putin innførte onsdag forbud mot innførsel av mange matvarer fra vestlige land, som hvert år selger matvarer til Russland for mer enn 6 milliarder euro, altså mer enn 48 milliarder kroner. Dette var et svar på straffetiltakene fra EU og USA på grunn av krisa i Ukraina.

Russiske forbrukere trenger disse utenlandske matvarene, som de hittil i stor grad har fått fra EU. Og de kan nå lettest kjøpes i Sør-Amerika, Tyrkia, som ligger aller nærmest, og Afrika.

Brasil, Argentina, Chile, Uruguay, Ecuador og Peru vil mer enn gjerne selge kjøtt fra storfe, kyllinger, svin og får, korn, soya, melk, melkepulver, smør, yoghurt, fisk, blekksprut, grønnsaker og ost til Russland. Men hittil har disse landene ikke sluppet til på det russiske markedet.

For å sikre landet forsyninger av mat innkalte fredag Sergej Dankvert, sjefen for Mattilsynet i Russland, ambassadørene fra Argentina, Chile, Ecuador, Peru og Uruguay for å fortelle dem om nye muligheter for å selge på det russiske markedet, som tidligere har vært delvis lukket for dem.

Samtidig fikk Brasil beskjed om at deres slakterier for kjøtt nå kan selge kjøtt til Russland. Og Peru fikk vite at anleggene deres for foredling av fisk har adgang til det russiske markedet. De har tidligere ikke hatt adgang av «hygieniske grunner».

Dette forteller den spanske avisa El País.

Krisa i Ukraina kan endre på strategiske forhold i verdenshandelen, uansett om Russlands  stans i handelen med visse varer bare gjelder for ett år.

- Det er overraskende. Russland var alltid tilbakeholdende for vårt land. Det viktigste for eksportører i Brasil er å vinne markedsandeler og holde på dem når året med forbud er over, sier José Augusto Castro, president i Foreninga for Utenrikshandel i Brasil, som ser for seg en kraftig vekst i salget til Russland.

Ny tilgang på et stort marked i Russland kommer «som manna fra himmelen» for land i Sør-Amerika hvor økonomiene er i nedgang. Noen politiske iakttakere ser det som en kjærkommen anledning til politisk hevn fra USA-hatere i verdensdelen, men det spiller neppe en avgjørende rolle. De landene som kan nyte godt av dette har helt ulike diplomatiske forhold til USA og EU, og ingen av dem var forberedt på disse mulighetene.

Alt kom som en overraskelse på grunn av krisa i Ukraina, langt unna Sør-Amerika. Land som Brasil og Argentina må ha tid for å tilpasse sitt tilbud til ny etterspørsel fra Russland. Økt etterspørsel fra Russland kan drive opp prisen på matvarer på hjemmemarkedet, og det forsøker regjeringene å unngå. I Argentina er det til og med skatt på eksport av matvarer pluss prisregulering på hjemmemarkedet.

- Mens det tar åtte til ti måneder å fø opp en gris for å være klar til forbrukeren, trenger en kylling 45 dager, sier Ricardo Santin, fra Foreninga for Animalsk Protein i Brasil, ganske lakonisk.

Det store tankekorset ved dette er likevel: De store selskapene i Sør-Amerika som nå skal selge matvarer til Russland, eies for en stor del av selskaper i EU som er utestengt fra det russiske markedet. Og flere norske selskaper som ikke får selge fisk til Russland, eier selskaper i Chile, som nå kan skåle for Putin!