Sorg er ikke en sykdom

En sorggruppe er ikke et terapeutisk tilbud, men et tilbud om en møteplass med likesinnede, skriver kronikkforfatterne.

NÅR ET BARN DØR, er det en tragedie for de som rammes - foreldre, søsken, besteforeldre og venner. Man er i sjokk, det er vanskelig å tro at det er sant, og de fleste har problemer med å forstå at dette virkelig har rammet dem. I noen tilfeller dreier det seg om barn som dør underveis i svangerskapet eller i forbindelse med fødselen. Det er disse tilfellene Kvinneklinikken på Ullevål universitetssykehus møter. Årsaken til at barnet dør kan være ulik. Noen foreldre er kjent med sykdom eller risiko hos barnet, andre opplever uventede komplikasjoner ved fødselen, og enkelte opplever at barnet dør som følge av feil sykehuset begår. Men felles for de fleste er en situasjon der store forventninger og håp knuses av et brått tap før familien har fått anledning til å bli kjent med sitt nye barn. Alle deler av familiens liv omkalfatres. Det er mange og sterke opplevelser som skal bearbeides når man rammes på denne måten, og ofte er mange mennesker involvert i den første tiden - familie og venner stiller opp. Men over tid kan det være vanskelig å få den nødvendige støtten bare fra familiens nettverk. Dette er forståelig blant annet fordi tapet også berører de pårørende sterkt.

DET ER SORG foreldre og pårørende gjennomlever ved hendelser som dette. Fødsel og død er rammen for våre liv. Vi vet at vi skal dø engang, men ikke når. Når døden rammer, gjør det vondt, og smerten er vanskelig å takle. Spesielt vanskelig og uforståelig vil det kunne være når fødsel og død er knyttet sammen som i disse tilfellene. Sorgen vil bære preg av dette.Det er likevel viktig å huske at sorg ikke er sykdom og heller ikke skal behandles som det. Sorg er en naturlig og normal reaksjon på tap. Når vi mister noen vi er glad i og har et forhold til, da er sorg naturlig og viktig. Vi er forskjellige og reagerer forskjellig.Sorgen har mange uttrykksmåter og mange nyanser. Noen ganger er uttrykkene sterke og voldsomme, med tårer eller med sinne og aggresjon. Sorgen kan også ytre seg som intens følelse av tomhet. Det er vanskelig for den som er i sorg - og for dem som står rundt - å forstå og forholde seg til et slikt kaos av følelser som ikke lett lar seg styre. For det er ofte slik at sorgen tar styringen fra begynnelsen. Det er vondt å miste kontrollen på denne måten - man er vedvarende overgitt til sorgen og dens uttrykk. Men over tid vil sorgen miste dette grepet, og man vil være i stand til å ta over mer av styringen selv. Da kan følelsene lettere kanaliseres og gis fritt spillerom der det er trygt å slippe forsvarsverket. Sorg må derfor sees på som en prosess og en lang vei som må gås. De som rammes går denne veien i forskjellig tempo og med forskjellige forutsetninger, men veien er felles. I dette ligger et utgangspunkt og en mulighet for hjelp til bearbeidelse.

KVINNEKLINIKKEN på Ullevål har som hovedoppgave å sikre høy kvalitet i sitt medisinskfaglige arbeid overfor gravide og fødende kvinner, for så langt det er mulig å forhindre at foreldre opplever å miste et barn i forbindelse med svangerskap eller fødsel. Når dette likevel av og til skjer, mener vi det er viktig å ha et tilbud som kan imøtekomme noen av de behovene foreldre i sorg har, selv om sykehuset ikke er pålagt dette. Vi har derfor utviklet et tilbud der også sorggrupper inngår. Målet her er ikke å fjerne foreldrenes sorg over sitt tap, men å gi dem støtte til å bearbeide sorgen, slik at de etter hvert kan vende tilbake til hverdagen så godt rustet som mulig. Vi ønsker å bidra til å forebygge de psykiske og fysiske senskader et slikt tap kan medføre, og skape størst mulig trygghet i forhold til et eventuelt nytt svangerskap.I forbindelse med selve fødselen ivaretas tilbudet av jordmødre, leger, sosionom og sykehusprest (eventuelt annen prest). Familien får da være på vår «observasjonspost» i skjermede omgivelser. Personalet her er spesielt trenet i å gi råd i den akutte sorgfasen. Kvinnen blir dessuten ivaretatt som den barselkvinne hun er. Foreldrene skal ta beslutninger og gjøre valg de færreste er forberedt på, og det er viktig å ha erfaren faglig støtte til dette.

VED AVREISE FRA sykehuset skal det gjøres avtale om oppfølging av den jordmor/sykepleier som har hatt ansvar for familien. I den forbindelse avklares det om familien ønsker tilbud om sorggruppe. Dette tilbudet skal ikke erstatte støtte fra familie og venner, men som nevnt vet vi av erfaring at denne støtten reduseres i løpet av relativ kort tid. Vi tar derfor kontakt med foreldrene etter 1-2 måneder og gir tilbud om deltagelse i sorggruppe så snart dette er mulig.Vi starter en gruppe når vi har 5-6 deltagende par og når vi har jordmødre tilgjengelig. Fordi det i et land som vårt er sjelden at barn dør i forbindelse med fødsel, innebærer dette at ventetiden i forhold til sorggruppe for noen kan bli noe lengre enn ønskelig, men den er sjelden mer enn 4 måneder. I mellomtiden vil foreldrene ha tilbud om tilpasset individuell oppfølging. Sorggruppene er såkalt lukkede grupper. Hver gruppe ledes av to jordmødre og møtes jevnlig - oftest én gang i måneden - gjennom det første året. Vi har fem grupper gående til enhver tid.

PRINSIPPET FOR gruppens funksjon er såkalt likemannsarbeid. Det vil si at man møter likestilte - mennesker som har opplevd en lignende tragedie - og utveksler erfaringer omkring dette. Det gir et fellesskap, men også et felles ansvar for gruppens fungering. Gruppen er ikke et terapeutisk tilbud, men et tilbud om en møteplass med likesinnede. Jordmødrenes rolle vil være praktisk tilretteleggelse og veiledning i prosessen samt et overordnet ansvar for at alle i gruppen finner seg til rette. Samspillet i hver sorggruppe vil være avgjørende for hvorvidt gruppen fungerer til alles beste. I sjeldne tilfeller blir grupper oppløst fordi dette samspillet ikke fungerer. Det enkelte par vil da kunne få tilpasset individuell oppfølging.Alle som mister barn i forbindelse med fødselen (fra cirka 20. svangerskapsuke) på Kvinneklinikken får dette tilbudet, forutsatt at en av foreldrene mestrer norsk godt nok til å få utbytte av gruppen. Om det av ulike årsaker ikke er sorggruppe som er det beste hjelpetiltak, prøver vi å støtte med mer individuelt tilpasset oppfølging. Her vil prest, sosionom, psykolog og lignende være aktuelt.Vårt tilbud om støtte til sorgarbeid vil altså strekke seg fra fødselen og gjennom det første året, med mulighet for individuelt tilpasset oppfølging. Som nevnt er sorg ikke en sykdom, men en normal reaksjon på et tap. Vi har tro på at vi har et godt og kompetent tilbud til de fleste og oppfatter det som en viktig oppgave både å opprettholde og videreutvikle dette.