MONTEVIDEO:  «Dei kan ta frå oss blomane, men ikkje våren.» I går fikk vi vi beskjed om at forfatteren fra Uruguay, Eduardo Galeano, er død. Her på stambaren «Cafe Brasilero». Foto: Reuters / NTB Scanpix
MONTEVIDEO: «Dei kan ta frå oss blomane, men ikkje våren.» I går fikk vi vi beskjed om at forfatteren fra Uruguay, Eduardo Galeano, er død. Her på stambaren «Cafe Brasilero». Foto: Reuters / NTB ScanpixVis mer

Sorgen i sol og skygge

Det deiser store trær i den triste bakken. Günter Grass først. I går melding om at Eduardo Galeano også forlot planet Kaos.

Kommentar

Kort og ærlig. Nicaragua i 1988. På Mellom-Amerika-tur. Jeg hadde ikke lest ei linje av Eduardo Galeano, men traff to ditto loffere fra Uruguay som drev latinamerikansk litteraturformidling.

De ba meg lese Las venas abiertas de América Latina (norsk overs. Latin-Amerikas åpne årer, 1979). Det ble noen lange timer i skyggen av slagord fra sandinistene, men etterpå leste jeg ingenting av Galeano før i 1998, El fútbol a sol y sombra (1995, norsk overs. Fotball i sol og skygge, 1998).

I fjor sommer ble det også tid til et halvhjertet forsøk på å få et glimt av Galeano på hans favorittbar, Cafe Brasilero, i Montevideo. Uten hell. Galeano var lungekreftsyk. I går kom dødsbudskapet. Forfatteren ble 74 år gammel. Over hele Latin-Amerika var det derfor sobre beskrivelser av Galeanos forfattervirke, hans betydning for den intellektuelle venstresiden. Galeano var en uruguayansk forfatter med hjertet plassert på den riktige sida, som startet opp som tenåringsjournalist ved å sende artikler under psydonymet «Gius» til «El Sol» (sosialistpartiets magasin).

I 1975 utkom romanen La canción de nosotros (Songen om oss, 1979). Hans største verk er trilogien Memoria del fuego (norsk oversettelse Ildens erindring).

En av styrkene til Galeano var at han ikke ble en grinebitersk museumsvokter. Nevnte «Latinamerikas åpne årer» ble i sin samtidig trykket til mange bryst som hadde Che Guevara-plakater på veggen, men Galeano stivnet ikke i vedtatte dogmer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Under en bokfestival i Rio, ifølge New York Times, overrasket han både tilhengere fra venstresida, og harde kritikere fra høyreside, ved å ta avstand og sable ned sin egen bok ved å si at den var dårlig skrevet og at han ikke orket å lese ei linja mer av den fordi den var tuftet på en fastgrodd venstresideretorikk.

Avslutningsvis søker denne vesle saken vestover i livet/mot ham som for en mannsalder siden fikk blod i pennen fra Latin-Amerika, forfatter Kjartan Fløgstad, den fremste eksponenten på magisk nynorskrealisme og han sier: - Galeano var ein standhaftig kritisk intellektuell, og ein forfattar med voldsom formuleringsevne. Då Barack Obama blei president, sa Galeano: Nå skal Obama flytta inn i det Kvite Hus.

Men det Kvite Hus blei bygd av svarte slavar. Det håpar eg at han aldri vil gløyma.

Fløgstad legger også ved et par Galeano-sitater som burde pugges før første, åttende og søttende mai:

«Om eg fall, var det fordi eg gjekk. Og å gå er bryet verd, sjølv om du fell.»

«Eg overlever i dei andre: i minnet og i handlingane til dei andre.»

Lik Dagbladet Meninger på Facebook