Sorgmunter flyktningsaga.

Årets tredje fine langfilmdebut i regifaget her hjemme er et gledelig faktum, og i likhet med sine forgjengere i vinter, har Alexander Røsler solid bakgrunn som dokumentarist og novellefilmmaker.

«Mendel» handler om noen jødiske flyktningers møte med Norge tidlig på 50-tallet. Filmens opplevelses-vinkel er - stort sett - den niårige gutten Mendels. Sammen med den eldre broren David og foreldrene Bela og Aron kommer guttungen til en liten randstat ut mot storhavet som, bortsett fra tyskokkupasjonen 1940-45, har sluppet med å være tilskuere til vår verdensdels ulike tragedier. Den lille tysk-jødiske familien Trotzig tilhører de få overlevende jøder fra leirhelvetet i Tyskland. De voksne har forferdelige, navnløse opplevelser å leve videre med.

Barna møter storøyd det norske, slik det ytrer seg i smått og stort, fra tvungen tran til fremmedhat og mobbing. En ekstra bør for disse fremmede, er det grunn til å tro, var at de var tysktalende i et etterkrigs-Norge, ennå tungt av okkupasjonsminner.

ALEXANDER RØSLER (f. 1947 i Dachau) kom hit selv som flyktning, fire år gammel. Hans egen historie ligger nok som en klangbunn i «Mendel», men her er det vel igjen tale om en uoppløselig blanding av Dichtung und Wahrheit. Filmen levendegjør på en overbevisende måte en grunnsituasjon for flyktninger nærsagt til enhver tid - skaket og skadet på kropp og sinn av nære og ekstreme erfaringer. Outsider-motivet varierer filmen i skildringen av Vottemannen (Bjørn Sundquist), som plages av ungeflokken.

Men Røslers film er alt annet enn énstrenget: Den har også en satirisk sans for flyktningfamilien Trotzigs opplevelser av nordmennenes land - ikke minst norsk misjonsiver og vår lumske «giverglede».

I TITTELROLLEN er unge Thomas Jüngling Sørensen et funn med sin spilleglede og flytende tospråklighet. Skuespillere som Teresa Harder, Hans Kremer og Martin Meingast gir nerve og autentisitet til Mendels øvrige familie. Geir Bøhren og Bent Åseruds munter-melankolske toner med klarinetten som dominant er en pastisje på etnisk-jødisk musikk og varetar filmens stemning godt.