Sorgtungt og deilig

På dagen ti år etter debuten befester Kent sin posisjon som en ener blant morsmålsrockerne i Skandinavia.

CD: Kent tok opp arven etter Imperiet og har vel omtrent samme posisjon i Sverige som DumDum Boys i Norge, skjønt uttrykket kan være både snillere og nærmere Madrugada eller Seigmen på samme tid. Den største forskjellen er at Kent også er store i nabolandet - og er blitt rike.

100 000 solgte av albumet «Vapen & ammunition» (2002) i Norge (og en halv million hjemme i Sverige) er imponerende. Svenske artister har åpenbart noe vi ikke har. Kanskje er det så enkelt som selvtillit og genuin appell? Det har i hvert fall Kent nok av. Og de får det til å høres så enkelt ut, likevel funker det så forbaska bra. «Har vi laget noe bra er det en sjukt deppig låt» , sa bassist Martin Skiöld til Dagbladet Fredag. Det er deres form for å ha det moro. Kent reindyrker riktignok sin mørke side på monumentale «Du & jag døden», til og med coveret er mørkt og dystert - og litt tegneserieaktig. Men det er mer enn nok å ta av når balansen skal gjenopprettes - overraskende mye når vi leser hva bandet selv sier om albumet. For «Du & jag døden» er likevel et åpent og innbydende album.

Det åpner stadionstort og basstungt med «400 slag» og «Du är änga» . En tett vegg av tunge gitarer og Joakim Bergs stemme understøtter det dystre uttrykket. Et «dramatisk» piano gjør også sitt etter hvert. Men så kommer «Den röda vinkeln» som et dempet, Bo Kaspers-aktig brekk - som bygger seg opp mot kjente Kent-høyder. Slik gynger det fram og tilbake mellom det mørke og lyse. Ytterpunktet er «Järnspöken» , en enkel vise om å bli fremmed for sin egen fortid.

Kent sammenliknes med U2, og det blir mer og mer sant - uten at de plagierer andre enn seg selv og uten at de blir en klisjé. De er bare veldig mye Kent, og det kommer fansen til å elske. For egentlig koker det vel ned til dette: Enten liker du dem eller så gjør du det nok ikke.

Spiller på Lillestrøm 11. juni.

STORT FORMAT: Kent mangler kanskje hit- låter av «Dom andra»-kaliber på «Du & jag døden», i hvert fall sitter de litt lengre inne. Men som album er det uovertruffent om du liker Kent - og mye av dem.